Hvem skal bestemme hva du skal studere?
Min tidligere arbeidsgiver, Ståle Kyllingstad, som mangler flere hundre ansatte, mener at noe må gjøres for å skaffe oss flere arbeidstakere med realfagsbakgrunn. Oljemiljardæren foreslår bruk av tvang. Siden artikkelen kaller ham “Stavangers «self made man» ” er det en viss risiko for at flere punkter også er veldig feil, men la oss allikevel tro på at han har sagt at han vil ha behovsprøvd utdanning.
Jeg har alltid ment at man bør velge utdanning etter hva man har lyst til å drive med, ikke etter hva man tror man kan få jobb som. En mastergrad er 5 år på universitet. Verden i dag er veldig forskjellig fra verden i 2007. Ting skjer med prisen på gull, olje og bolig. Det ene året har man nok smør, det andre er det skrikende mangel.
Ikke uventet får Kyllingstad kraftig motbør, både fra fagforeninger og regjering. (Det bør kanskje bemerkes at i Norge i dag er det to sider av samme sak) Og poengene er gode – det nytter ikke å tvinge ungdommer å studere noe man ikke har lyst til, det fører bare til avbrutte studier. Regjeringen er nok dessverre like opptatt av å skaffe sykepleiere som ingeniører, som vanlig er de mer opptatt av å bruke penger, enn å tjene dem.
IKM har behov for folk med realfagsbakgrunn. Det samme har flere andre firmaer i samme bransje. Noe Kyllingstad kjenner veldig godt til. Han er en bedriftseier som er vant til å få ting slik han ønsker det. Han er ikke en politiker som er vant til å kompromisse.
Men jeg gir ham rett i en ting: Det du velger å studere kan virke kjedelig, men det kan føre til spennende jobber. Og arbeidslivet varer noen år lengre enn studielivet. Noe må gjøres for å få elever og studenter til å se at den teoretiske, kjedelige matten faktisk har en praktisk bruk. Hvem har ikke stønnet for seg selv at de eneste som trenger å kunne 3. grads ligninger er mattelærere? Men nå viser det seg at en doktorgrad i mattematikk kan føre til en svært godt betalt jobb i et hedgefund.
La meg også legge til at en person med lang utdanning innen realfag også har godt av å ha hatt et mykt fag eller 3 i løpet av studiene. Alle har godt av å kunne litt historie, for eksempel.
Mitt Romney får fortiden mye pepper i den amerikanske valgkampen fordi han liksom ikke betaler nok skatt.
City AM usedvanlig dyktige redaktør, Allister Heath, tar i dag for seg mytene om skatt.
I Norge i tror de fleste at vi har to typer skatt: Inntektsskatt og formueskatt. Men i tillegg betaler vi moms på alt vi kjøper. Og vi betaler endel mer eller mindre frivillige skatter, slik som bompenger, co2 avgift eller vi spiller Lotto.
Alle som har en vanlig lønn betaler skatt av denne. Men før dette har arbeidsgiver betalt arbeidsgiveravgift. Vi som jobber i privat næringsliv og driver med verdiskapning, skaper inntekter for bedriften vår. Bedriften betaler skatt av overskuddet. Det som blir igjen, kan bedriften velge å betale i utbytte til eierne sine. Da må eierne betale skatt på disse pengene en gang til.
Fra City A.M:
Take a theoretical UK company. In extremis, its £100 of profit will be taxed at up to 26 per cent per cent; its remaining £74 could be taxed at up to 42.5 per cent if distributed as a dividend, leaving just £42; and then gains on the sale of the shares in the company (which capitalise future profits) will be taxed at 28 per cent. This is an extreme example; average corporation tax rates are lower. But it shows why so many countries tax capital gains less than employment income: it is to prevent the total tax rate on capital income being absurdly high.
Neste gang en eller annen avis, eller sosialist, prøver å fortelle deg at Kjell Inge Røkke og andre rikinger betaler mindre skatt enn deg, fordi de i prosent ser ut til å betale mindre, kan du minne dem på at pengene de betaler skatt av, allerede er beskattet flere ganger.
Leser E24.no bloggen min?
Det ser ut som om jeg kan ha lesere blant næringslivsjournalistene på nett…
E24.no har tatt min idé om å sammenligne gjennomsnittslønn og huspriser, men de har funnet statistikk som strekker seg tilbake til 1930. Det viser seg at husene kostet mange flere årslønner (13) på 30-tallet enn de gjorde i 2011 (5,9)
Det har skjedd ganske mye med det norske samfunnet siden 1930, jeg tipper at andelen av befolkningen som eier sitt eget hjem (sammen med banken) er mye høyere i dag enn i 1930, noe som betyr at man nok ofte var flere på mindre areal, og flere som delte husleien før krigen enn etter.
Grafen viser også at husprisene har holdt seg på et ganske jevnt nivå målt i lønninger omtrent siden 50 tallet.
Er vi inne i en boligboble? Grafen sier ingenting om det. Statistikk gjør sjelden det alene. Vi er flere som har råd til vår egen bolig i dag enn for 80 år siden. Vi ønsker stort sett å bo i nærheten av arbeidsplassen vår. Det er færre boliger enn folk som ønsker å bo i disse områdene. Det presser prisene opp. I en bolig er det ofte spekulanter som driver prisene opp. Jeg tror det er ganske få som kjøper ekstra leiligheter og hus utelukkende for å tjene penger på en prisstigning.
I Dagbladet i dag har potensiell SV leder, Heikki Holmås, fått trykket en kronikk om NHO. Ytre venstreving i SV har bestemt følgende: NHO er irrelevant.
Heikki har selvfølgelig lang erfaring fra det private næringslivet, og et godt grunnlag til å uttale seg om hvordan en organisasjons for privat næringsliv skal være. I følge Stortingets hjemmeside har nemlig Hr. Holmås jobbet som bartender! Og søppeltømmer en sommer.
Skal vi snakke om irrelevante ting, kan vi jo begynne med nummer 2 på listen av 2 kandidater til et parti nesten ingen har lyst å stemme på lengre.
Kronikken konstaterer:
Årets NHO-konferanse ble arrangert samtidig som klimautslippene hadde nådd en «all time high» og høyrepolitikk og privatisering i Europa har skapt masseoppsigelser i Hellas, masseungdomsledighet i Spania og massive kutt i britiske offentlige velferdsprogrammer. Det som skjer i Europa er ikke bare en finanskrise, en gjeldskrise, en budsjettkrise – det er en sosial katastrofe.
Dette er selvfølgelig helt sant. Hvis vi bare ignorerer at det har vært sosialdemokratiske styrer i Hellas, Spania og Storbritannia som har ledet oss inn i krisen. Det er en sosial katastrofe, og det er en gjeldskrise. Det har en tendens til å ende med problemer når man bruker mer penger enn man har. Er man privatperson ender man kanskje opp på luksusfellen, er man et land, så får man besøk av IMF, EU og verdensbanken.
Sannheten her er at Holmås er en irrelevant kandidat til en irrelevant lederstilling i et irrelevant parti. Vi har prøvd SV inspirert politikk i Norge i halvannen stortingsperiode nå. Det holder lenge for det norske folket. Men for å appellere til nok venstrevridde tullinger til å bli leder i SV nytter det ikke å bruke fornuft. Man må bare hakke mest mulig på de sedvanlige målene i det private næringslivet. Jeg tipper det kommer mer av det samme, fra begge de to kandidatene. De få som er igjen i SV nå er ikke de moderate.
Hvordan ser en boble ut?
Jeg er i utgangspunktet ikke en fan av såkalt teknisk analyse. Men når mange nok tror at en graf kan fortelle oss noe om hvordan et finansielt instrument kommer til å utvikle seg, så blir det en selvoppfyllende profeti.
Dette gjør at jeg også er litt skeptisk til å se på grafer for å finne andre mønstre, men jeg med tanke på den diskusjonen som pågår på bloggen om prisen på gull, så tenkte jeg å sammenligne noen grafer som viser noen av de kjente boblene vi har sett i relativt nyere historie.
Siden http://www.chartsrus.com inneholder en mengde mer eller mindre interessante grafer, jeg har kopiert noen av dem under.
Alle dotcom aksjene er/var notert på Nasdaq børsen i USA. Slik ser en historisk graf over Nasdaq 100 ut:
Historisk utvikling av Nasdaq 100 indeksen
En annen kjent boble i USA var selvfølgelig på 20 tallet, så her er en graf som viser hvofran Dow Jones Industrial Average oppførte seg mellom 1920 og 1950:
Utviklingen på DJIA mellom 1920 og 1950
På 1980 tallet opplevde man en kjempeboble i Japan, Nikkei indeksen har faktisk ikke enda klart å komme opp på samme nivå, selv om vi er flere tiår senere. Jeg har hentet kursene med årsslutt fra denne siden, og laget en graf over utviklingen mellom 1970 og 2005:
Nikkei 225 mellom 1970 og 2005
Den siste boblen vi vet var en boble som jeg tar med, er amerikanske boligpriser. Fra denne siden har jeg kopiert grafen som viser utviklingen av amerikanske boligpriser, både inflasjonsjustert og nominelle priser:
Amerikanske boligpriser fra 1970 til 2012
Hva har alle disse grafene til felles? Jo, slik jeg ser det: en relativt flat og jevn utvikling begynner plutselig å stige mye brattere, og dette varer til vi når en topp, etterpå faller kursene markant. Det betyr at dersom du klarer å time kjøp og salg slik at du ikke får med deg fallet, så kan du tjene mye penger. Dersom du ikke kommer deg ut før saueflokken, så blir du straffet i pengepungen.
Så til poenget mitt: Hvordan ser prisutviklingen på gull ut? Fra goldprice.org har jeg hentet grafen under. Den viser gullprisene fra 1973 og frem til i dag. Jeg synes det ser veldig kjent ut…
Utviklingen på gullprisen fra 1973
“Lokale” spillere
Stavanger Aftenblad rapporterte før FA cup kampen mellom Manchester United og Manchester City tidligere i dag at kun en av spillerne på banen, Danny Welbeck, var Manchester-gutt.
Welbeck er lokalderbyets eneste lokale
Det stemmer strengt tatt at Welbeck var den eneste som var forventet å starte som var født i Manchester. Nå hadde deg sånn at Paul Scholes var tilbake. The Ginger Ninja er født i Salford.
Men det er vel også naturlig å regne Ryan Giggs som Manchester gutt? Han ble født i Cardiff i Wales, og han har walisiske foreldre, men han har bodd i Manchester siden han var 6, og spilt for Manchester United de siste 27 årene.
Teksten under et bilde av 3 av Uniteds viktiste spillere forteller oss at:
KUN ÉN LOKAL: Verken (f.v.) Ryan Giggs, Michael Carrick eller Wayne Rooney er oppvokst i Manchester (Foto: Scanpix).
Jeg vil kalle det å vokse opp i en by dersom man bor der fra 6 års alderen.
Luis Suarez, racist bastard. Bevist.
Jeg er jo en rettroende Manchester United fan, og det betyr at i konflikten mellom Patrice Evra og Luis Suarez, har mitt instinkt vært å tro på vår mann i kampen mot rasisme og ondskapen fra Liverpool.
Det har hele tiden fremstått for meg som veldig sannsynlig at Suarez har sagt de tingene Evra har beskyldt ham for. Delvis har han innrømmet at han har brukt ord som er naturlige i Sør Amerika, men ikke i Europa, delvis vet vi at det snakkes mye dritt i løpet av en kamp, og delvis vet vi at Patrice Evra ikke er typen som skriker om rasisme i tide og utide.
Dersom man velger å se på verden litt skjevt og glemmer faktum, så har Patrice Evra vært involvert i saker med rasisme før, mot Chelsea og Liverpool. Heldigvis er det enkelt å motbevise dette. Et sted som har gjort det, er bloggen LiverpoolKop, en blogg som ikke skrives av United fans.
Hele rapporten om saken er nå publisert av FA, og kan leses her. Rapporten inneholder noen ganske morsomme analyser av engelsk og spansk banning. Som i avsnitt 178:
Mr Evra stated that the goalmouth incident started when he addressed Mr Suarez, beginning with the phrase “Concha de tu hermana”. According to the experts, the literal translation is “your sister’s cunt” and it can be taken as a general swear word expressing anger, although the word “concha” is not as taboo as the English word “cunt”. It is thus equivalent to “fucking hell” or “fuck me”. If directed at someone in particular, it can also be understood as “[you] son of a bitch
Luis Suarez fremstår ikke som et veldig troverdig vitne, og det er FA panelet enig med meg i. Hans forklaringer om hva som skjedde og ble sagt er rett og slett latterlige. Uttalelser som at han tok ham på bakhodet
a friendly gesture designed to be conciliatory
Er det vel rett og slett ingen som tror på? Det samme gjelder for meg at Suarez mener han stort sett bare har prøvd å være vennlig med Evra.
Gull som religion
David Frum skriver i dag litt om det han mener er at gullboblen som har sprukket.
I sin tidligere karriere er Frum kanskje mest kjent for å ha funnet på beskrivelsen Axis of Evil, har fremdels en gave når det gjelder å beskrive ting kort og konsist. Mine diskusjoner rundt gull som investeringer og som basis for verdien av valutaer, har vist meg at enkelte ser på gull som noe mer enn bare en investering eller en råvare. Som David Frum sier det:
Gold is a uniquely strange asset, because so many people in the gold market buy gold as a matter of ideology and identity. Cocoa, copper, or cotton trade as commodities. Gold trades as a way to make a statement.
Men er det smart å bruke investeringene som signal om hvem du er? Gordon Gekko fra Wall Street sier det enkelt til sitt unge vidunderbarn, Bud Fox:
Don’t get emotional about stocks
Kjøp gull dersom du tr0r det er en smart investering. Men jeg kjøper det ikke. Gull har nå falt mer enn 20% siden høyeste pris de siste 6 månedene. Kanskje det er en kjøpsmulighet, men jeg tror USA er på vei ut av uføret, og det er tegn som tyder på at ting bedrer seg så smått i Europa. Det betyr at pengene som er plassert i nødhavnen gull kanskje er på vei tilbake til andre verdipapirer.
Mine diskusjoner med bloggerne bak ektepenger og økonomisknytt.com tyder definitivt på at gull er religion like mye, eller mer enn, investeringer for noen.
Prisen på gull
Dersom noen av mine lesere skulle være interesserte i hvordan prisen på gull har oppført seg siden jeg begynte min diskusjon med ektepenger 30.oktober, har jeg fulgt mer med på prisen på gull enn jeg gjorde før.
Hadde du spurt meg før denne diskusjonen, så hadde jeg visst at gullprisen lå rundt historiske rekorder. Nå kan jeg fortelle deg at 31. oktober, så var prisen på en unse gull henholdsvis $1724,50 eller €1236,70. På fredag: $1570,80 eller $1207,50.
Gullprisen i dollar har altså sunket med nesten 9 prosent. I Euro har den sunket med mer enn 2.
Gjør man dette om til norske kroner, blir endringen mindre. Men poenget mitt er at gull i praksis ikke er noen garantert investering, og folk som prøver å overtale deg om at det er det, bør få alarmklokker til å ringe.
Live fast, die Jong!
Da har verdens største enkeltforbruker av Hennessy cognac forlatt oss. Så vidt jeg vet, har ingen enda kommet med noen beskrivelse av hvordan han ble hentet hjem til himmelen, men jeg tipper Kim Jong Il sikkert døde en smule mer spektatulært enn snittinnbyggeren i Nord-Korea.
Det er nå landesorg i verdens mest lukkede land, og spekulasjonene flyr om hva som kommer til å skje nå.
Noen kommentatorer ser ut til å tro at siden den mest sansynlige arvtakeren, Kim Jong-il er utdannet i Sveits, og har sett hvordan den vestlige verden fungerer, så er det et håp for Glasnost, Korean-style. Foreign Policy oppsummerer litt om det vi vet om junior her.
Som om Stalin, Pol-Pot, Hitler, Saddam Hussein eller hvilken som helst annen diktator man kan tenke seg, drev med undertrykkelse fordi man manglet kunnskap. Kim Jong-Il var så glad i kapitalistisk film at han kidnappet seg en filmindustri.
Enkelte ser også ut til å håpe at frihetens vinder kan blåse fra Nord-Afrika og Midtøsten over til Den demokratiske folkerepublikken Korea (finnes det forresten et land i verden med “Demokratisk” i navnet som faktisk er det?). Dessverre er det effektive brannvegger mellom Nord-Korea og resten av verden. Twitter og Blackberry virker ikke i Pyongyang. Kim Il-Sung, den evige presidenten, døde kanskje i 1994, men det stopper ham ikke fra å styre.
Desverre er det bare et land som kan sørge for at det nord-koreanske folket får stemmerett og nok mat. Og det er at Kina bestemmer seg for at de skal få det.
