«Dokumentarfilm»

Advarsel før jeg går videre: Jeg har ikke sett filmen Gazas Tårer, og tviler sterkt på om jeg kommer til å se den.

I følge Rogalands Avis følger Vibeke Løkkeberg i god Michael Moore tradisjon og kaller sin nyeste propagandafilm for dokumentar. Her har man spleiset sammen scener og biler for å gi inntrykk av noe annet enn det som faktisk ble filmen. Filmskaperne forsvarer seg med:

– Den måten å lage dokumentarfilmer som du skisserer har vi sett mye av før. Dette er annerledes og emosjonell dokumentarfilm hvor vi må innhente realiteter i ettertid, siden vi ikke kunne være til stede selv da krigen raste. Krigsbåten vi klippet inn var en faktisk hendelse, selv om han ikke var der akkurat der da, sier Løkkeberg.

For min del slutter det å være dokumentarfilm når man gjør dette. Det hjelper ikke at man prøver å fortelle en historie man bryr seg veldig mye om. Da får man kalle det noe annet enn dokumentarfilm. Dokumentarsjangeren skal ikke være «emosjonell».

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s