The Boat Race som demokratisk problem

I går var det, for 159. gang tid for det årlige kappløpet på Themsen mellom Oxford og Cambridge. Dette er en britisk institusjon på nivå med Holmenkollsøndagen eller 17. mai. Det er ikke uvanlig med et par hundre tusen tilskuere langs elven når løpet pågår. De aller fleste storkoser seg.

Oxbridge, det sammensatte navnet for de to eldste britiske universitetene, har sammen levert stort sett samtlige britiske statsministere. Siden krigen har det kun vært 4 statsministere som ikke har fått sin utdannelse med en av de to (Oxford) – Gordon Brown, John Major, James Callaghan og Winston Churchill er unntakene.

I 2013 utgaven av løpet fikk vi se to båter med 9 personer om bord som alle er, på overflaten, blant de som var heldige når talent ble utdelt. Det var flere deltakere i går som også var med i OL i 2012 i London. Noen av dem kom også hjem med medaljer rundt halsen. Roerne som deltar i løpet er altså ikke bare atleter på høyt nivå, det er også personer med mer hestekrefter mellom ørene enn gjennomsnittet i befolkningen. Det kryr av master- og doktorgradsstudenter i båtene.

Noen av oss mange som ikke kom inn på noen av disse to universitetene er allikevel i stand til å sette pris på tradisjonen og prestasjonene. Så har du folk som Trenton Oldfield, som mener dette er et passende sted å vise sin misnøye med demokratiet. I fjor svømte han ut og ødela løpet. For 250.000 tilskuere og 18 topptrente idrettsutøvere.

I år har han prøvd å forklare hvorfor i The Spectator. Nederst på den siden jeg linket til, blir herr Oldfield stilt til veggen i en debatt der han prøver å forklare bakgrunnen for sine handlinger. Han bruker en ganske vanlig debatt taktikk når man merker man taper, han flytter mål og bruker nye argumenter og forklaringer hver gang han blir argumentert i senk.

Fra mitt ståsted skal jeg prøver å oppsummere hva han prøver å si:

  1. Han er ikke enig i den politikken dagens britiske regjering fører.
  2. Han har problemer med å tro at folk ikke mener det samme som ham selv, så da må alle de som stemte på de to partiene i dagens britiske regjering ha blitt lurt
  3. Siden folket i Storbritannia ble lurt, og demokratiet ikke virker, så må han ta jobben i sine egne hender og bryte lover for å redde samfunnet.
  4. Folk som bor rundt ham i Øst-London er «fattige»

Han er altså så arrogant at han tror han vet bedre enn alle de som ikke er enige med ham. Og hovedproblemet, slik han ser det, er at de som styrer har gått på fine skoler. De er en del av eliten.

En av de fire britiske statsministerne i listen min over, han som ofte blir ranket som den beste, Winston Churchill, sa det slik: Demokratiet er den absolutt verste styreformen. Bortsett fra alle de andre som er prøvd.

Demokratiet er det vi har, og vi har måter å uttrykke oss når vi er missfornøyde med de som styrer – vi har aviser, blogger, twitter – og vi har politiske partier. Vi kan melde oss inn i et av de som finnes, eller vi kan starte nye.

Skal demokratiet fungere er det viktig at vi følger spillereglene, hver gang noen bruker «sivil ulydighet» – det fine navnet på hærverk mot fellesskapet, så fjerner vi en bit av grunnmuren. Når en mann bestemmer seg for å ødelegge dagen for 250018 personer en dag i London, så ødelegger han også litt av det demokratiet han tror han beskytter.

Oh: Og jeg sier «fattige» fordi det å være fattig i den vestlige verden i dag, enten det er Stavanger eller London, som regel betyr at du ikke har råd til den nyeste mobiltelefonen eller bilen, ikke at du lurer på hvor du skal få penger til ditt neste måltid.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s