Uhjelp og veldedighet

Vi i Norge liker å tro at vi er de beste i verden på uhjelp og veldedighet. Og vi er ganske gode.

Mange har skrevet mye om Olav Thon sin beslutning om å donere formuen sin til et eget fond. Jeg velger å ikke bry meg så mye om skattefordeler eller ulemper eller andre årsaker til hvorfor han gjør dette.

Men City A.M sin årlige oversikt over verdens største veldedige fond, viser et par ting:

1) Amerikanerne er mye flinkere enn alle andre til å gi bort pengene sine

2) Olav Thon er en internasjonal «smågutt»

Nummer 20 på listen over de 20 fondene som ga mest penger til veldedige formål i 2013, The Ford Foundation, var i 2011 totalt litt over $10 milliarder. Olav Thon sin formue er på cirka 1/3 av dette.

Amerikanerne blir normalt sett på som egioster, men halvparten av de 20 mest gavmilde stiftelsene i 2013, var amerikanske, med Bill & Melinda Gates Foundation i en soleklar ledelse.

Vi nordmenn havner normalt godt ut når Center for Global Development rangerer de rike. Men vi havner, som vanlig, nær bunnen når det gjelder handel. Les mer spesifikt om Norge her. Dersom vi ikke hadde gitt kuene våre så generøse støtteordninger, så kunne vi ha fått hamburgerne våre produsert i uland, og vi kunne ha fått frigjort mer land til boliger (lavere boligpriser!), vi hadde fått flere teknologisk flinke bønder i andre yrker (mindre press på økonomien og arbeidsmarkedet – som igjen fører til bedre konkurranseevne) og vi hadde hjulpet uland. Det er en Win-Win-Win, det og de er sjeldne.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s