Helter og politikerne som ønsker stjele gloriene deres

Kongen ble nektet å være til stede når Kirgskorset med sverd for første gang ble delt ut på grunn av handlinger etter andre verdenskrig i dag. Statsministeren ville ikke dele rampelyset med Hans Majestet.

Orlogskaptein Trond André Bolle, oberst Eirik Johan Kristoffersen og kaptein Jørg Lian fikk alle den høyt hengende medaljen i dag av forsvarssjefen på vegne av Kongen.

De tre var alle deltagere i kriger de har blitt sendt ut i av våre folkevalgte, og sånn sett kan det virke naturlig at det er politikere til stede når medaljene deles ut.

Men når Kongen er til stede blir det automatisk en mer høytidelig hendelse. Han er i tillegg til å være det norske statsoverhodet også øverstkommanderende for det norske forsvaret. Rollen til kongehuset i Norge er helt upolitisk og kun seremoniell. Statsministeren sliter i motbakke og skal snart gjennom en valgkamp.

Jens Stoltenberg ønsket åpenbart å speile seg i glansen av våre krigshelter, en glans han kun ønsket å dele med sine regjeringskolleger.

Jeg mener at ved disse anledningene er naturlig at Kongen er representanten for hele det norske folk, uten politiske motiver som er naturlig utdeler av medaljene, mens alle politikere bare bør holde seg i bakgrunnen.

Advertisements

Osama Bin Laden

Her er noen av de beste sakene jeg har funnet på nettet om aksjonen mot Osama Bin Laden:

Et fascinerende sted å starte er twitter feeden Really Virtual som begynte å tweete om et plagsomt helikopter over huset sitt.

På Slate.com skriver Christopher Hitchens om Death of a madman. Hitch er mer bombesikker enn de fleste på at ISI og det pakistanske millitæret hjalp OBL.

Politico har samlet en god oppsummering om hva som skjedde, og hvordan.

Marc Armbinder på NationalJournal har samlet litt om de som utførte oppdraget.

David Frum oppsummerer verden etter OBL.

FrumForum har også en sak om hvordan OBL ble funnet.

Cato Institute sin daglige podcast snakker om hva vi bør ha lært.

Andrew Sullivan har en link til ABC sin reportasje fra huset til OBL.

Kristendom > Islam, bevist av pastor Terry Jones

La meg starte med å si at det er ufattelig trist at oberstløyntant Siri Skåre (med flere) mistet livet når mobben angrep FN i Afghanistan.

Deretter er det nødvendig å følge opp med at pastor Terry Jones antakeligvis er en av årets største dustehoder.

Men dette er atter et bevis på at kristendommen akkurat nå er en mye mer tolerant og sivilisert religion enn islam. Dette har ikke alltid vært sant, og det er ikke sikkert det er sant om et par hundre år, men akkurat nå er kristendommen ledende.

Det er flere grunner til dette, jeg vil si mest av alt den sekulære innflytelsen fra en europeisk, humanistisk tradisjon.

Bevisene for påstanden min er også flere: Det er ikke slik at det ikke finnes kristne samfunn i konflikt. Man fikk i helgen en tragisk påminnelse om at det fremdeles ikke er helt fredelig mellom katolikker og protestanter i Nord-Irland. Men kan selv ikke de mest ekstreme apostlene til pastor Terry Jones hadde funnet på å begå massemord dersom noen i Iran, Afghanistan eller Indonesia hadde trykket et slemt bilde av Jesus, eller brent en bibel. Talibanstyret i Afghanistan var også så lite tolerante mot andre religioner at de valgte å sprenge to massive, flere hundreår gamle Buddha statuer i Afghanistan. Ingen muslimer i noe land i verden ble drept eller skadet som en følge av dette.

Det finnes knapt et land i verden der det er forbundet med sikkerhet å velge å konvertere bort fra islam til en annen religion. Det finnes vel ikke et eneste land i verden der det er farlig å konvertere fra kristendom.

Hva skjer i USA

I morgen (2. november 2010) er det valg i USA. Denne gangen er det et såkalt mid-term valg. Det betyr at det ikke er ny president som skal velges, men det markerer på en måte at Obama er halvveis i sin (første?) presidentperiode. 37 av 100 Senatorer,  og samtlige 435 medlemmer av representantenes hus skal bestemmes.

Som vanlig når det er valg midt i en presidentperiode er det partiet som styrer det ovale kontoret som får skylden for alt som er galt i verden, og dermed kommer de antakeligvis til å miste flertallet sitt i begge hus, og noen av de mest kjente amerikanske politikerne står i fare for å bli arbeidsledige, som for eksempel Senator Harry Reid fra Nevada og Representant Nancy Pelosi.

Resultatet av dette valget ble på mange måter bestemt allerede i 2008, når Obama banket John McCain.

Det som jeg kanskje finner mest interessant, og ihvertfall underrapportert, er hva Obama kommer til å gjøre etter valget. En eller annen reaksjon må liksom komme for å bevise at han har forstått at det amerikanske folket ber ham endre kurs.

Noen endringer er gitt på forhånd: Stabssjef Rahm Emanuel stikker, det samme gjør sannsynligvis forsvarsminister Robert Gates.

Så gjelder det for Obama å bestemme om grunnen til at populariteten er dalende er fordi han ikke har gjort mye av det som var forventet av ham, som stenging av Guantanamo, eller tillate homofile i det militære. Grunnen til det kommende valgtapet kan også være fordi han har gjort endel av det han lovet – som helsereformen.

Rahm Emanuel er kjent for å være ekstremt partisk, og at han forsvinner kan føre til at det blir enklere å få til kompromisser. Men samtidig er forsvarsministeren republikaner og den faktisk ble han utnevnt av George W. Bush. Det amerikanske politiske systemet er laget slik at presidenten aldri skal kunne bli en konge, og derfor kommer det republikanske flertallet til å bety ganske mye for innenriks- og finanspolitikken i USA.

Ny forsvarsminister, sammen med stramme økonomiske rammer, kan i verste fall bety at amerikanerne stikker fra Afghanistan med halen mellom beina. Men jeg håper virkelig at de fullfører jobben.

Wikileaks

Julian Assange, mannen bak wikileaks, er igjen i media på grunn av sin personlighet.

Når han ble tiltalt for voldtekt i Sverige, ble det fra flere hold påstått at det var amatørmessige forsøk fra CIA på å sverte Assange og Wikileaks på grunn av alle de hemmelige dokumentene om Afghanistankrigen som ble publisert.

Allerede før påstandene i Sverige, ble både mann og webside diskutert på The Guardians podcast Mediatalk. The Guardian samarbeidet med Wikileaks, og var en av få aviser som fikk gå gjennom materialet og publisere det samtidig som det ble gjort tilgjengelig på web. De var også kritiske til måten Wikileaks driver på, og mente at de trengte samarbeidet med etablerte media for å gjøre ting skikkelig. The Guardians folk var også klare på at Wikileaks og Assange ikke er journalister.

Nå kommer det mer stoff fra insiden av Wikileaks fra Wired. Det ser ut til å ha vært slanger i paradis lenge før «det svenske CIA plottet».  Assange ser ut til å ha en ganske arrogant personalpolitikk:

I am the heart and soul of this organization, its founder, philosopher, spokesperson, original coder, organizer, financier and all the rest. If you have a problem with me, piss off.
Det må være litt spesielt å være en webside som spesialiserer seg på å lekke hemmelige dokumenter og se sine hemmelige, interne samtaler bli lekket til media…

Soldater i krig

Forsvaret og Dagbladet gjør en sak ut av at norske soldater i Afghanistan har som mål å drepe Taliban. Taliban har helt klart som mål å drepe alle som ikke er 100% enige i deres tolkning av koranen, så det er for meg helt ok.

Desverre er ikke krigføring politisk korrekt, så det hender at noen må bøte med livet. George S. Patton sier i filmen om seg selv:

I want you to remember that no bastard ever won a war by dying for his country. He won it by making the other poor, dumb bastard die for his country.

Det er mer enn en måte å vinne en krig på, og man kan bruke flere enn en måte om gangen, men en effektiv en, er å drepe fienden.

Selvfølgelig er det også både smart og effektivt å vinne hjerter og hjerner til sivilbefolkningen, men det handler også om et spill der man viser fienden at man har kontroll. Derfor er det et virkemiddel å markere med tagging.

Kan man egentlig forvente at soldater, som trener og lever sammen i måneder av gangen, ikke lar seg påvirke av at gode kamerater blir drept av en fiende som kun kriger på feigeste mulige måte?

Det er som kjent vanskelig å lage omelett uten å knuse noen egg.

Obama misforstått

Bob Woodward – mest kjent som bestekompisen til Richard Nixon (not) har skrevet bok om Barack Obama, og hans presidentgjerning. Boken kommer snart ut, men enkelte har tydeligvis allerede lest boken.

Flere amerikanske (og andre) kommentatorer mener at Obama har sagt at han mener at et nytt angrep på USA av samme dimensjoner som de som skjedde 11. september 2001, ikke er særlig alvorlig – og dermed at angrepene 11. september ikke var særlig alvorlige.

Den eneste måten man kan tolke det han sa på den måten, er ved å ikke lese det Obama faktisk blir sitert på:

We can absorb a terrorist attack. We’ll do everything we can to prevent it, but even a 9/11, even the biggest attack ever … we absorbed it and we are stronger.

Jeg vil påstå at Obama i stedet viser at han mener at USA og menneskene som bor der, ikke lar seg knekke av terrorister. Og det er nøyaktig det en amerikansk president skal mene.