Fotografering

Det er flere år siden min hobby som fotograf ble digital. Jeg har fremdeles et av mine gamle Nikon analoge speilreflekskameraer liggende i kjelleren, men det er lenge siden det var film i det.

Inspirert av fotografer fra Henri Cartier-Bresson, til Chris Weeks har jeg nå prøvd rangefinder fotografering for første gang. Det finnes digitale rangefindere – fra Leica og Epson, men begge disse alternativene er relativt utilgjengelige for en amatør som meg. Førstnevnte på grunn av pris og sistnevnte selges kun i Japan.

Min vei til målsøkerhimmelen ble ebay, det jeg fikk et pent brukt Voigtlander Bessa R3A og en 40 mm f1.4 linse. Det jeg sparte i forhold til et Leica M9 kan holde meg med analoge 35mm minnekort i årevis.

Jeg var nylig en kjapp tur i London, og jeg lot Nikon utstyret ligge hjemme. Jeg hadde kun to kameraer med meg: Voigtlanderet og mobilen min, en Nokia Lumina 710. Jeg var i området rundt den nye skyskraperen the Shard et par ganger, og jeg fikk fyrt av bilder av bygningen fra ca samme sted med to kameraer som en test.

The Shard, tatt med Nokia Lumina 710

Det finnes flere grunner til å bytte ut analoge kameraer. Med som min uformelle og urettferdige test viser, er ikke bildekvaliteten en av dem. Jeg vet det er svært urettferdig å sammenligne den knøttlille sensoren i en mobiltelefon med 35mm film. Forskjellen i størrelsen på optikken er som forskjellen på en rosin og en elefant.

De negative sidene med å fotografere med film er blitt enda mer åpenbare nå enn de var før jeg investerte i mitt første DSRL: Kostnader av- og tilgjengelighet på film. Ventetiden på fremkalling har bare økt. Men det er i dag enkelt å få bildene levert på CD i stedet for eller i tillegg til papir og negativer.

De positive sidene med å fotografere med gammeldags film er kanskje ikke like enkle å oppdage. Siden hvert trykk på avtrekkeren blir mer kostbart, er det naturlig at man tenker seg mer nøye om før man skyter.  Jeg kommer nok ikke til å selge DSLR’et helt enda, men jeg kommer til å bruke målsøker kameraet og film en god del fremover.

Til syvende og sist er det beste kameraet det du har med deg. F8 and be there.

The Shard fotografert med Voigtlander Bessa R3A

Nikon 1

I natt lanserte Nikon endelig sitt nye EVIL system. De to kameraene Nikon V1 og Nikon J1 sammen med en liten samling objektiver, er Nikons satsing i konkurransen med Sony NEX, Panalympics Micro 4/3, Pentax Q og så videre.

Nikon satser dessverre ikke på bildekvalitet først. De satser på størrelse og autofokushastighet. Og en knøttliten (relativt) sensor, med det betyr når det gjelder støy og bokeh.

Det er enkelt å se at de to kameraene ikke er rettet mot entusiaster: J1 er tilgjengelig i en hel stor flokk med farger. V1 er tilgjengelig i litt færre farger, og har innebygd elektronisk søker.

Når man lanserer et nytt kamerasystem, er man dømt til å leve med store hull i porteføljen en stund. Kameraer som disse i 1-serien blir lansert med noen linser, som dekker noen behov, men de som ønsker seg virkelig kjapp kvalitetsopptikk på mente en stund. Ihvertfall til f-fatning overgangen blir tilgjengelig.

Nikon sin f-fatning har vært tilgjengelig siden 1959, og her har man et enormt utvalg av linser i forskjellige kvalitet- og prisklasser fra flere leverandører. Dette kunne ha vært tilgjengelig fra dag 1.

Den fattige trøsten min blir at de av oss som kunne tenke oss et Leica M-kamera til Nikon D-pris, kanskje får ønsket vårt oppfylt hvis/når Nikon lanserer 2. eller 3. generasjon.

Slik kameraene er i dag frister de meg ikke i det hele tatt. Eller. Jo. Jeg har lyst på, men til halve prisen av det som blir antydet foreløpig.

Jeg håper flere enn meg bombarderer Nikons produktspesialist med kritiske spørsmål på nettmøtet hos akam.no på fredag.

Nikon, speilløst…

Jeg har kommet over en link til et spanskspråklig nettsted som har flere detaljer om det kommende Nikon speilløse kamerasystemet. Det jeg bet meg mest merke til er at det skal lanseres i mars 2011. Forventningene stiger!

Det er også hyggelig å lese at Nikon ser ut til å satse mot et mer profesjonelt marked, selv om dette kan bety en høyere pris.

Hunder..

Sheltie og Rhodesian Ridgeback

Sheltie og Rhodesian Ridgeback

Min hund – til venstre – gir en langt større hund som ville bli klødd av meg, beskjed om at jeg, og eventuelle noms i mine lommer, ikke er til for å deles…

 

Nytt speilløst kamera på vei

Panasonic ser ut til å være veldig fornøyde med sine speilløse micro 4/3-kameraer. Nå tyder ryktene på at det kommer en ny modell i den aller minste klassen.

GF2 skal lanseres i morgen tidlig, enten som en erstatter eller en lillebror til GF1, kameraet jeg nesten kjøpte. Flere detaljer kommer nok i morgen tidlig, men 12 megapixler, touchskjerm og full hd video virker jo fristende. Selv om punkt 2 der for meg fremstår mer som gimmick enn virkelig nyttig.

Blir prisen lav nok kan det være jeg lar meg friste til å kjøpe en sammen med en liten og kjapp normallinse.

Men aller helst vil jeg jo som kjent ha et speilløst kamera med Nikon merke på.

Update: Nå har Akam.no som en av mange, skrevet offisielle ting og tall.

Nikonrykter

Rykter sier at Nikon kommer til å kutte produksjonen av D3000 og D5000. D3100 har jo allerede erstattet D3000 i de fleste markeder, så det kameraet er det naturlig at forsvinner. D5000 ble egentlig introdusert før D3000, men har allikevel overlevd lengre.

En mulighet er at Nikon kutter i bunnen av DSLR porteføljen for å introdusere sitt lenge etterlengtede speilløse kamera (EVIL er min favorittforkortelse for denne typen kameraer så langt).

Dersom kuttet skjer fordi man vil erstatte de billigste speilrefleksene med konkurrenter til Panasonic G-serie, så håper jeg det blir mer kamaeraer av typen GF-1 enn G-2.

Jeg klarer ikke å bestemme meg for om jeg liker at Nikon kanskje sikter på bunnen av markedet med sine EVIL kameraer. Det positive er at kameraene vil være billigere, og dermed vil ha en høyere WAF. Det negative er at det kanskje går ut over bildekvaliteten.

Det er enkelte ting et speilreflekskamera kan gjøre som et speilløst ikke vil være i stand til – spesielt i dårlig lys, men størrelsen frister allikevel. Spesielt hvis man putter på for eksempel Voigtländer sin kompakte 40mm linse.

Egyptisk media

Al-Ahram, som i følge rapportene er en egyptisk, stasteid avis, har prestert å trykke et publisere et ganske dårlig photoshoppet bilde som viser Hosni Mubarak som den ledende figuren i fredsforhandlingene i midtøsten. Bildene – både før og etter fiksing – kan f.eks beskues hos The Guardian.

The expressionist photo is … a brief, live and true expression of the prominent stance of President Mubarak in the Palestinian issue, his unique role in leading it before Washington or any other

Er forsvaret fra redaktøren. Av de fem personene på bildet, vil jeg påstå at Mubarak i beste fall er 4. viktigst. Min rangering er at de to viktigste partene er Israel og palestinerne, med USA på en god andreplass.