Nelson Mandela terrorist og pasifist?

Det er ingen tvil om at verden har mistet en av sine aller største sønner når vi mistet Nelson Mandela. Måten han taklet overgangen fra Apartheid i Sør Afrika er beundringsverdig, og er et eksempel til etterfølgelse. Flere steder i verden skriker etter en person som på samme måte kan takle overgangen fra et styresett til et annet – tenk hvordan oppløsningen av Jugoslavia kunne ha gått med Mandela i førersetet?

De fleste som skriver og snakker om Mandela i disse dager, husker en fredelig gammel bestefar. En mann som så ut som om han alltid smilte og som aldri kunne ha gjort en flue fortred. De fleste som skriver om Mandela i disse dager bryr seg mest om det han gjorde mens han satt i fengsel og etter han slapp ut.

Men historien til Mandela er mer nyansert enn det politisk korrekte Norge vil ha det til.

ANC, Sør Afrikas svar på Arbeiderpartiet, har styrt landet siden Nelson Mandela ble landets første president valgt av hele befolkningen. ANC var en ulovlig organisasjon i mange år. De organiserte motstand mot det hvite mindretallsstyret.

Og de drev med terror. En av grunnleggerne av Umkhonto we Sizwe (på engelsk: Spear of the Nation, forkortet MK) var Nelson Mandela.

Amnesty International har dokumentert at de drev med noe som ligner veldig på konsentrasjonsleire hvor motstandere ble torturert og henrettet. MK drev bombekampanjer og brukte IEDs mot bønder – noe som desverre også rammet svarte arbeidere. Dette er grunnen til at Nelson Mandela faktisk helt frem til 2008 var definert som terrorist i USA.

En annen etablert sannhet om Mandela og ANC er at Margareth Thatcher var en venn av Apartheid styret og en fiende av ANC. Den britiske bloggeren Guy Fawkes fikk mye pepper for å ha publisert dette. Men Guy Fawkes ser ut til å ha god ryggdekning fra Mandela selv:

She is an enemy of apartheid… We have much to thank her for.

Fawkes har også publisert dette brevet som dokumenterer ganske godt holdningen til den britiske regjeringen på 80-tallet.

Men det ser for meg ut som om boikott som virkemiddel egentlig bare «virker» når man er på motsatt side av de som skal boikottes – de fleste på venstresiden synes den amerikanske handelsboikotten av Cuba er hårreisende og nytteløs. Det samme gjelder boikott av Iran. Men de samme folkene har store problemer med å kjøpe appelsiner fra Israel. Og det var totalt uaktuelt å ha dialog med Sør Afrikas Apartheid regime. Kanskje det blir et eget tema en gang på bloggen.

John M. Keynes, ikke helt dust?

De fleste selverklærte økonomieksperter – og spesielt de som har lært seg økonomi på youtube – har en tendens til å kalle seg selv studenter av den østeriske skolen. Det betyr at de er fans av Hayek, og ikke Keynes.

Å bli kalt Keynesianer er det verste skjeldsordet til Schiffs fanklubb. Jeg har selv blitt offer for denne utskjellingen.

Denne omtalen svir ikke spesielt mye. Det flere grunner til det, viktigst av alt er at det viser en mangel på kunnskap. Det er ikke sånn at verdens økonomier kun har to valg, slik det virker mange av disse aluminiumsfoliehattbærerne tror. Den andre grunnen er at selv om Keynes ikke alltid hadde rett, hadde han mye riktig. Den tredje grunnen er at dersom man studerer litt økonomisk historie, så ser man at man kan lære noe av å lese Marx, Keynes, Hayek, Schumpeter og Smith.

Verdens økonomiske teoretikere forsøker alle sammen å forklare enten hvordan verden fungerer, bør fungere eller kommer til å fungere. De har alle sine teorier og modeller, og alle sammen foredler ideer om hvordan verden rundt dem ser ut.

Men hva med godeste Keynes? De fleste vet at han hadde sine teorier og modeller om samfunnsøkonomi. Mange vet at han var hjernen bak Bretton-Woods samtalene, som har hatt veldig stor betydning om hvordan verden kom til å se ut etter andre verdenskrig.

Man har også kanskje hørt om hans teorier om motkonjungtur politikk?

Jeg tviler på at jeg er den eneste som visste om hans fantastiske evner som investor. The Daily Telegraph rapporterer at Keynes styrte investeringene til King’s College, Cambridge mellom 1924 og 1946. Altså en av de mest turbulente periodene verden noen sinne har sett, med både det store Wall Street krasjet i 1929, den etterfølgende store depresjonen på 30 tallet, og til slutt alle krigers mor, Andre Verdenskrig. Og i denne perioden klarte han å levere en annualisert avkastning på 12%.

Slå den!

Bunn 10 menneskelige handlinger.

Den britiske konservative politikeren Zac Goldsmith tweetet følgende tidligere i kveld:

Zac Goldsmith

If you had to list the top ten human crimes of all time, US spraying of Monsanto’s Agent Orange in Vietnam would surely feature. #trashed
Dette fikk meg til å tenke på hva bunn 10 egentlig er. Jeg tenkte på ting som Holocaust, Røde Khmer, Slavehandelen mellom Europa/Afrika/Amerika, Kulturrevolusjonen i Kina, Folkemordet i Rwanda, Japans oppførsel i Mandsjuria, Det tyrkiske folkemordet mot Armenere under første verdenskrig, alt det Stalin fant på og så videre.
Wikipedia har en egen artikkel Genocides in History. Vi mennesker er rett og slett slemme med hverandre. Og det ser ikke ut som om hudfargen har noe spesielt å si.
Amerikanernes oppførsel under Vietnamkrigen var ikke spesielt hyggelig, men det var en krig og motstanderne var ikke spesielt hyggelige de heller. Zac Goldsmith er kanskje konservativ, men han utviser en typisk venstrevridd europeisk holdning til USA og historie.

Baronesse Thatcher, Hitler, Stalin og Djevelen

Storbritannia mistet for få dager siden en av sine viktigste og mest innflytelsesrike statsministere gjennom alle tider. En av etterkrigstidens mest innflytelsesrike politikere i hele Europa gikk bort.

De to setningene burde ikke være spesielt kontroversielle. Dersom du skulle finne på å si at  den beste britiske statsministeren siden andre verdenskrig har forlatt oss, eller at den største britiske statsministeren i fredstid har avgått med døden, så er det god sjanse at du som leser får høyt blodtrykk.

Som en politiker som klarte å gjennomføre mange av sine mål, og som politiker hjemmehørende til høyre for sentrum, var hun upopulær allerede tidlig i sin regjeringstid. Mye av dette handler om hva som er politisk korrekt. London loves business har skrevet en artikkel som viser hvordan noen av mytene som har vokst rundt henne bare er tull.

Foreign Policy har en laget av sine vanlige, gode «Think Again» artikler om Thatcher, som ser på flere siden av henne og politikken hennes. Du må logge inn for å lese den, men det er gratis.

Det er selvfølgelig haugevis av eksempler på hvordan forskjellige venstrevridde mennesker har reagert på nyheten om at Jern-Maggies bortgang. Det virker som om enkelte har glemt at hun faktisk ble valgt tre ganger, og Lady Thatcher ikke akkurat var en diktator. Alle hennes politiske valg ble godkjent av Parlamentet.

Morrissey og andre rockemusikere fra 80-tallet trenger ikke å like det. Du trenger ikke å like det. Les de to artiklene jeg har lenket til, og husk va Oasis sang:

Please don’t put your life in the hands, of a rock’n’roll band, who’s gonna throw it all away.

Det virker som om Thatcher var et offer for mye av det jeg skrev om i den forrige posten: Når noen folk bare tror det de tror sterkt nok, så gjelder ikke demokratiske regler lengre.

Weltervekt mesteren i diktatur er død. #BUHU!

Presidenten i Venezuela har altså lagt på røret i dag. Og jeg tror verden er et bedre sted nå. Den tidligere oberstløyntanten og kuppmakeren ble valgt til president i 1999 og sørget ganske effektivt for at ingen andre klarte å ta fra ham makten etterpå. Som en god dobbeltmoralist, ble han selvfølgelig dritsur når han ble forsøkt avsatt med kupp mot ham.

Det finnes flere som oppsummerer livet til Hugo Boss bedre enn meg, for eksempel Foreign Policy. Samme blad skrev for lenge siden en artikkel som stemmer for Hugo også: Hvorfor er så mange kuppmakere oberster? (Fordi generalene har fått jobbene av de med makten, og de med lavere grader har ikke makt eller kompetanse – se også Gaddafi for eksempel)

Gren Adolf Hugo
Militærkarriere Korporal, dekorert under WWI Oberstløyntant
Mislykket statskupp i… Ølkjellerkuppet i 1923 1992
Diktatorinspirator Benito Mussolini Fidel Castro
Irrasjonell, skummel, usynlig fiende Jødekommunister, jøder, kommunister USA, jøder
Karisma off the scale off the scale
Spredde filosofien sin til… Østerrike, Tsjekkoslovakia, Polen, Frankrike, Norge, Danmark, Belgia,Nederland… Bolivia, Ecuador, Cuba
Vinner på knockout? Tungvektsmesteren. De gamle er eldst.

Tabellen over er en uhøytidelig sammenligning mellom den man tradisjonelt regner som tungvektsmesteren i diktatur, Adolf «Lukkeøye» Hitler og Hugo «Boss» Chavez. Vinneren er selvsagt,og han la opp i 1945. Poenget mitt er allikevel: Det finnes mange som mener Chavez var en skikkelig god, demokratisk demokrat. Så finnes det de som peker på brudd på menneskerettigheter, tortur, støtten til andre diktatorer (Cuba og Syria), valgfusk, kupp og så videre.

Det finnes også de som mener han var en flink politiker og som mener han var en kraft for det gode. Så finnes det de som ser på fakta. Eller du kan lese mitt blogginnlegg om mordraten i Caracas.

Hugo var diktator, mener jeg. Men han var ikke en veldig god en. Weltervekt overskriften har jeg stjålet fra The Spectator. Vi i Norge kommer ikke til å merke så veldig mye til at han er borte. Bortsett fra noen færre morsomme overskrifter fra FN og andre fora. Og kanskje litt lavere oljepris hvis de får effektivisert oljeproduksjonen sin igjen ved hjelp av utenlandske eksperter.

Stavanger

Det er mye snakk om at kommunene på Nord-Jæren skal slå seg sammen til en storkommune. Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg har til sammen ca.230.000 innbyggere, noe som gjør at området har flere innbyggere enn Trondheim og vi vil være Norges tredje største by. Enkelte er i mot sammenslåingen, men jeg tror det er uunngåelig.

Av en eller annen grunn er det potensielle navnet, og det virker som om det er en kampanje på gang for å unngå at storkommunen skal hete Stavanger. Selv om det er en nesten tusen år gammel tradisjon at etterhvert som den lille byen ved vågen vokser, så spiser den de geografisk større kommunene rundt seg. Enten den gamle kommunen het Storhaug, Malde eller Hetland, blir resultatet Stavanger.

Grunnene til dette er flere, det er for eksempel naturlig at sivilisasjonen sprer seg fra Vågen og utover, og det har den gjort siden vikingtiden. Leser man på wikipedia, så lærer man at Stavanger sin grunnleggelse er litt vanskelig å tidssette helt nøyaktig. Men en ting er ihvertfall sikkert: Norges eldste katedral var ferdig i ca.1150. Og her har man fasiten på spørsmålet.

I Europeisk tradisjon er forskjellen på de engelske ordene city og town, som vi bare har ett ord for på norsk, by, at en town er en liten by uten katedral, og en city er en by med katedral. Når ikke Trondheim, Bergen eller Oslo har noe som kan konkurrere med Stavanger Domkirke, så har ikke Sandnes, Randaberg eller Sola en sjanse i havet.

Så får svikere som Eirik Faret Sakariassen i sin blogg pjatte om så mange navneforslag han bare ønsker.

Grunner til å ikke være sosialist, porno utgaven

Jeg holder på å lese Something sensational to read on the train, dagbøkene til Gyles Brandreth. En fascinerende fyr med en yrkeskarrière som inkluderer teater, forfatter, politiker, tv og radio.

Tidlig på 70-tallet blir han dratt med i anti-pornografi arbeidet til en gammel Lord. En av filmene det blir bestemt er pornografi, før komiteen har sett den, er Catch-22. Som ikke bare er en fantastisk bra bok, det er også en fantastisk bra film. Unge Gyles deler mitt syn på dette, og her begynner min hjerne å spinne på egenhånd.

Selv om denne komiteen stort sett består av gamle, konservative menn (og GB og Cliff Richard) er de heftigste motstanderne mot pornografi i Norge i dag stort sett plassert på vestrevingen.

Det viktigste argumentet mot pornografi er at det er kvinneundertrykkende. (Og det inkluderer, paradoksalt nok, homofil porno mellom menn, eller pornografi skapt av kvinner for kvinner). Beviset for at porno = voldtekt finner man blant annet i en av bøkene Linda Lovelace skrev (Selv om hun også skrev 2 «pro porno» selvbiografier). Lovelace, i likhet med flere andre i pornobransjen slet med rusmiddelproblemer. Noe man gir pornobransjen skylden for.

Det finnes flere andre pornostjerner som har begått selvmord, tatt overdoser eller på andre måter fikk livet sitt forkortet. Noe som kan tyde på at bransjen i seg selv er usunn.

Men skal man kun benytte seg av kultur skapt av sunne, friske, politisk korrekte mennesker, så er det endel man går glipp av:

Man kan ikke lese bøker: Ernest Hemmingway, Jack Kerouack og Oscar Wilde (blant mange, mange) gjør at skjønnlitteratur og teater ryker rett ut.

Musikk? Jazz er først ut som umoralsk og ubrukelig – Miles Davis, Charlie Parker, Chet Baker – narkomane hele gjengen. Miles Davis drev også som hallik på si. Rock’n’roll med alle sine underarter – der har vi for eksempel Elvis Presley, Jimi Hendrix, Janis Joplin, Jim Morrison og Amy Winehouse. For å nevne noen. Pill råtten bransje, altså. Kan vi flykte til klassisk musikk, kanskje? Der vi treffer Beethoven, skoleeksempelet på en graviditet som «burde ha vært» abortert og Mozart, for ikke å snakke om den nazistiske Wagner familien.

Siden vi ikke kan lese bøker eller høre musikk, kan vi kanskje kose oss med litt film? (La oss et lite øyeblikk ignorere viktigheten av musikken i filmene) En bransje som har gitt oss Mel Gibson, Marilyn Monroe og Charlie Sheen kan umulig være sunn!

La oss dra på kunstgalleri å studere malerier? Av sånne fantastiske kunstnere som Vincent van Gogh eller Pablo Picasso? Oh shite.

Eller vi kan velge å la voksne mennesker gjøre det de vil med seg selv og andre, så lenge det er frivillig. Og vi kan bestemme for oss selv hva vi ønsker å se, lese og høre på.