Sir Alex Ferguson

Sir Alexander Chapman Ferguson sjokkerte store deler av verden i går når han annonserte at han går av som trener for Manchester United når sesongen er over.

Britisk fotball’s i særklasse mest suksessfulle manager gjennom alle tider har to kamper igjen av karrièren sin. Søndagens kamp mot Swansea blir den siste kampen på Old Trafford for Sir Alex.

Det er flere som vil argumentere mot min påstand om at Ferguson er den største gjennom alle tider. Men: Mange har vært i stand til å bygge et lag som er i stand til å vinne en liga. Noen få er i stand til å bygge et lag som kan ville mer enn et liga gull. Enda færre klarer å bygge flere lag over 20 år som vinner flere ligagull. Men hvem har klart å gjøre det konsistent over flere tiår? I to land? Hvem andre har klart å ta en skotsk bakgårdsklubb helt   til toppen av Europeisk fotball?

Manchester United er den mest populære fotballklubben i England, og en av de aller mest populære i verden. Det er ikke bare Sir Alex som er grunnen til dette, men jeg føler allikevel det passer å stjele og omskrive et av Churchill’s mest kjente sitater:

Never before in the field of sport, has so much been owed by so many to one man.

Til slutt noen ord om den etterfølgeren: 

Mest sannsynlig blir det Evertons David Moyes som tar over. Og jeg er fornøyd. Han har oppnådd mye med lite. Han blir kritisert for aldri å ha vunnet noe. Men det finnes ingen i verdensfotballen akkurat nå med Sir Alex’ CV. Og Everton har ikke ressursene til å konkurrere med de store i England. Han har derimot tatt Everton lengre enn man har kunnet forvente. Og han har hatt en fantastisk mentor i sin forgjenger i Manchester United.

Dessuten arver han en spillerstall som er velbalansert, og som går utenpå alt han har jobbet med før. Selv om man forventer at endel store stjerner forsvinner – minimum Nani, Anderson og kanskje Rooney. Det forventes også at han får med seg Giggs og Scholes i trenerteamet. Kanskje også Phil Neville. 

Jeg tror fremtiden fremdeles er rød, men svarte sokker og hvit shorts. Og grønn keeperdrakt.

Advertisements

Manchester United på børs

I dag blir Manchester United notert på børsen i New York for første gang. Det er jo andre gangen klubben børsnoteres, men denne gangen har de slemme, slemme eierne, Glazer-familien, bestemt seg for å selge ut 10% av klubben.

Både e24.no og Reuters rapporterer at børsnoteringen ser ut til å gå dårligere enn forventet, med en pris på $14, mens det var forventet $16 til $20.

Grunnen til at børsnoteringen går dårligere enn forventet er åpenbare for meg: Glazerne gir fra seg 1% av makten (De beholder 90% av aksjene med 10 stemmer pr aksje, og selger 10% av aksjene med 1 stemme pr aksje). Dessuten skal halvparten av pengene brukes på å betale ned deres egen gjeld, mens klubben bare sitter igjen med den andre halvparten av pengene.

Jeg var, som de fleste andre United fans, veldig lei meg når klubben ble tatt av børs forrige gang, og de nye eierne flyttet gjelden de hadde opparbeidet seg under oppkjøpet over på klubben. Det har de siste årene vært åpenbart at United har hatt mindre penger til overganger enn konkurrentene.

Jeg tror og håper at dagens IPO bare er et første skritt på veien, og at Glazerne etterhvert må selge mer av klubben på børs. Som jeg har skrevet tidligere, en børsnotert klubb med flere eiere blir tvunget til å drive etter sunne økonomiske prinsipper og unngår ustabiliteten en humørsyk eier som kan gå lei fører med seg.

Manchester United er i dag den best drevne fotballklubben i verden, og jeg tror fremtiden kan være lys når dagens eiere er ute, og gjelden nedbetalt.

Luis Suarez, racist bastard. Bevist.

Jeg er jo en rettroende Manchester United fan, og det betyr at i konflikten mellom Patrice Evra og Luis Suarez, har mitt instinkt vært å tro på vår mann i kampen mot rasisme og ondskapen fra Liverpool.

Det har hele tiden fremstått for meg som veldig sannsynlig at Suarez har sagt de tingene Evra har beskyldt ham for. Delvis har han innrømmet at han har brukt ord som er naturlige i Sør Amerika, men ikke i Europa, delvis vet vi at det snakkes mye dritt i løpet av en kamp, og delvis vet vi at Patrice Evra ikke er typen som skriker om rasisme i tide og utide.

Dersom man velger å se på verden litt skjevt og glemmer faktum, så har Patrice Evra vært involvert i saker med rasisme før, mot Chelsea og Liverpool. Heldigvis er det enkelt å motbevise dette. Et sted som har gjort det, er bloggen LiverpoolKop, en blogg som ikke skrives av United fans.

Hele rapporten om saken er nå publisert av FA, og kan leses her. Rapporten inneholder noen ganske morsomme analyser av engelsk og spansk banning. Som i avsnitt 178:

Mr Evra stated that the goalmouth incident started when he addressed Mr Suarez, beginning with the phrase «Concha de tu hermana». According to the experts, the literal translation is «your sister’s cunt» and it can be taken as a general swear word expressing anger, although the word «concha» is not as taboo as the English word «cunt». It is thus equivalent to «fucking hell» or «fuck me». If directed at someone in particular, it can also be understood as «[you] son of a bitch

Luis Suarez fremstår ikke som et veldig troverdig vitne, og det er FA panelet enig med meg i. Hans forklaringer om hva som skjedde og ble sagt er rett og slett latterlige. Uttalelser som at han tok ham på bakhodet

a friendly gesture designed to be conciliatory

Er det vel rett og slett ingen som tror på? Det samme gjelder for meg at Suarez mener han stort sett bare har prøvd å være vennlig med Evra.

Manchester United – Manchester City : 1 – 6

I dag er det ikke veldig gøy å være Manchester United fan. Der andre lag som ligger under på hjemmebane og får en spiller utvist, parkerer bussen foran eget mål, fortsetter United å angripe som om de var en spiller mer. Og får en på trynet. 

Dette er det verste tapet på hjemmebane på «hundre år» og det er den verste dagen i Sir Alex Fergusons karriere. Men det er ikke den første gangen de røde slipper inn mange mål. Selv ikke den første gangen under Sir Alex.

Jeg har tenkt litt tilbake på et par eksempler på store tap tidligere, og hvordan det gikk resten av den sesongen:

I oktober 1996 tapte Manchester United 5-0 mot Newcastle og 6-3 mot Southampton. United vant ligaen.

I oktober 1999 tapte Manchester United 5-0 mot Chelsea. United vant ligaen. Og Fa Cupen. Og Champions League.

I september 1990 tapte Manchester United 4-0 mot Liverpool. United vant Cup Vinner Cupen.

Et tap tidlig i sesongen, uansett hvem det er mot, og hvor kjipt det er, trenger ikke å bety at sesongen er over!

Manchester United tilbake på børs

Nyhetene vil ha det til at eierne av Manchester United planlegger å ta klubben tilbake på børs. Jeg har ikke klart å finne ut om det er selve fotballklubben, eller eieren  Red Football Joint Venture som skal børsnoteres. Uansett hvilket av disse to som skal børsnoteres så vil resultatet uansett være at Glazer familien sitter igjen med majoriteten av aksjene i klubben. 

Dette er gode nyheter på flere måter:

  1. Pengene skal brukes til å betale ned gjelden i klubben.
  2. Fans får en sjanse til å eie en del av klubben igjen.
  3. Børsnotering tvinger frem en viss nøkternhet i driften
Manchester United har alltid vært den best drevne fotballklubben i verden. Driftsoverskuddene kommer ikke til å bli noe mindre. Ledelsen i klubben kommer til å være de samme.
Jeg tror ikke Manchester United plutselig kommer til å konkurrere med de to store i Spania når det gjelder å handle de aller største stjernene i verden, men klubben kommer nok til å fortsette med den resepten som har gitt suksess de siste 20 årene.
Men det føles litt rart at en klubb fra Manchester i England, med eiere fra Florida i USA, skal på børs i Singapore. Men 190 millioner asiatiske Manchester United fans må vel få en sjanse til å handle aksjer de og.