Julian Assange, drolt

Julian Assange holdt akkurat en kort «forsvarstale» fra Ecuadors ambassade i London.

Ikke uventet nevte han ikke med et eneste ord grunnen til at han sitter parkert der: Han er under etterforskning for seksualforbrytelser i Sverige. Assange har mange innflytelsesrike venner, og disse ser ut til å være villige til å se gjennom fingrene med dette, så lenge han er en stemme som jobber mot store, slemme USA.

Det er egentlig påfallende hvordan enkelte ser ut til å være villige til å tilgi eller ignorere påståtte seksuelle forbrytelser så lenge forbrytelsen er begått av rett person. Det er enklere å tro på en svensk/amerikansk konspirasjon med engelsk hjelp, enn å la det svenske rettsvesenet få jobbe. Sverige er jo tross alt kjentvfor å være upålitelig, korrupt og kun en robot som gjør det CIA beordrer. Eh, nei, vent…

Det er ganske påfallende å se hvordan venstrelenende ukritisk tror på Assange, på samme måte som Monica Lewinsky ble latterliggjort, og Bill Clinton fikk offerrollen, mens når Clarence Thomas ble godkjent som høyeterettsdommer i USA, trodde alle automatisk på Anita Hill.

Filmregissøren Roman Polanski, som har innrømmet overgret mot en mindreårig jente, og som fremdeles er på flukt fra USA, forsvares og tilgis også enkelt. Selv om han rømte fra rettsaken. Men han er jo kunstner og ser ut til å være hevet over loven. Akkurat som Assange.

Vannscooterne fra helvete…?

VG.no skriver i dag om Raymond Mørk-Olsen som kjører vannscooter med intensjonen om å bli stoppet av politiet.

Sammen med forslagene om forbud mot kinderegg og pappvin, er dette et eksempel på at vi i Norge har lovkåte politikere. Alt enkelte ikke liker, må forbys.

Vi bor i et land med en lang kystlinje, og vi bor i et land med lange tradisjoner for sjøfart. Vi bor også i et land med lange tradisjoner for idioti på sjøen. Det er kontroversielt at man ikke får lov til å føre cabincruiser hvis man er så full at man ikke kan gå. Det er kontroversielt at man må bruke redningsvest, eller enkelte steder holde farten under 5 knop.

Det er idiotisk at det er forbud mot enkelte typer fartøyer på sjøen. Antallet sitteplasser, fri-bord eller hvor dypt båten stikker i vannet bør ikke ha noe å bety. Støynivået på fartøyer produsert i 1985 bør ikke ha noe å si for fartøyer produsert i 2012. Politiet vårt har nok å gjøre, de trenger ikke den ekstra byrden det er å stoppe noen få som har det gøy på sjøen. En vannscooter er ikke farligere enn en fullt lovlig 24 fots speedbåt.

Det er i skrivende stund 100 vannscootere til salgs på finn.no så alt tyder på at forbudet ikke er særlig effektivt.

En fornuftig måte å gjøre dette på, slik jeg ser det, er å sette grenser for for mye støy disse sjøens motorsykler får lov til å lage, og begrensinger på hvor det er lov å bruke dem – i nærheten av badeplasser er en naturlig no-no. Ellers skal førerne av vannscootere følge de vanlige reglene for ferdsel på sjøen.

Det har vært hyggelig å kjenne dere!

Jeg sitter og ser på President Obamas pressekonferanse etter NATO møtet i Chicago. Før det ble en valgkampkonferanse, fortalte Obama litt om det kommende rakettskjoldet og hva man har blitt enige om.

Siden det russiske forsvarets stabssjef, Nikolai Makarov, har sagt følgende:

A decision to use destructive force pre-emptively will be taken if the situation worsens

Er det med andre ord bare et spørsmål om tid før 3. verdenskrig.

Desverre er det ingen som har spurt Obama om hva han mener om sitatet, og om hvor mye han tror Makarov hadde drukket før uttalelsen kom.

Grunner til å ikke være sosialist, porno utgaven

Jeg holder på å lese Something sensational to read on the train, dagbøkene til Gyles Brandreth. En fascinerende fyr med en yrkeskarrière som inkluderer teater, forfatter, politiker, tv og radio.

Tidlig på 70-tallet blir han dratt med i anti-pornografi arbeidet til en gammel Lord. En av filmene det blir bestemt er pornografi, før komiteen har sett den, er Catch-22. Som ikke bare er en fantastisk bra bok, det er også en fantastisk bra film. Unge Gyles deler mitt syn på dette, og her begynner min hjerne å spinne på egenhånd.

Selv om denne komiteen stort sett består av gamle, konservative menn (og GB og Cliff Richard) er de heftigste motstanderne mot pornografi i Norge i dag stort sett plassert på vestrevingen.

Det viktigste argumentet mot pornografi er at det er kvinneundertrykkende. (Og det inkluderer, paradoksalt nok, homofil porno mellom menn, eller pornografi skapt av kvinner for kvinner). Beviset for at porno = voldtekt finner man blant annet i en av bøkene Linda Lovelace skrev (Selv om hun også skrev 2 «pro porno» selvbiografier). Lovelace, i likhet med flere andre i pornobransjen slet med rusmiddelproblemer. Noe man gir pornobransjen skylden for.

Det finnes flere andre pornostjerner som har begått selvmord, tatt overdoser eller på andre måter fikk livet sitt forkortet. Noe som kan tyde på at bransjen i seg selv er usunn.

Men skal man kun benytte seg av kultur skapt av sunne, friske, politisk korrekte mennesker, så er det endel man går glipp av:

Man kan ikke lese bøker: Ernest Hemmingway, Jack Kerouack og Oscar Wilde (blant mange, mange) gjør at skjønnlitteratur og teater ryker rett ut.

Musikk? Jazz er først ut som umoralsk og ubrukelig – Miles Davis, Charlie Parker, Chet Baker – narkomane hele gjengen. Miles Davis drev også som hallik på si. Rock’n’roll med alle sine underarter – der har vi for eksempel Elvis Presley, Jimi Hendrix, Janis Joplin, Jim Morrison og Amy Winehouse. For å nevne noen. Pill råtten bransje, altså. Kan vi flykte til klassisk musikk, kanskje? Der vi treffer Beethoven, skoleeksempelet på en graviditet som «burde ha vært» abortert og Mozart, for ikke å snakke om den nazistiske Wagner familien.

Siden vi ikke kan lese bøker eller høre musikk, kan vi kanskje kose oss med litt film? (La oss et lite øyeblikk ignorere viktigheten av musikken i filmene) En bransje som har gitt oss Mel Gibson, Marilyn Monroe og Charlie Sheen kan umulig være sunn!

La oss dra på kunstgalleri å studere malerier? Av sånne fantastiske kunstnere som Vincent van Gogh eller Pablo Picasso? Oh shite.

Eller vi kan velge å la voksne mennesker gjøre det de vil med seg selv og andre, så lenge det er frivillig. Og vi kan bestemme for oss selv hva vi ønsker å se, lese og høre på.

Noen religioner er likere enn andre

Mormonerne i USA har fått litt pepper i det siste på grunn av sine vane å døpe døde personer som er medlemmer av andre religiøse samfunn. Denne praksisen, som Wikipedia sier har pågått siden 1840, viser jo selvfølgelig to ting: en total mangel på respekt for andre religioner, og et ønske om å være snille med sjelene til andre mennesker.

Jeg har egentlig ikke et problem i verden med denne praksisen, selv om press har ført til at mormonerne nå har bestemt seg for å kutte ned på praksisen, som har ført til at dersom Joseph Smith flokken hans har rett, så koser Anne Frank og Adolf Hitler seg sammen i paradis samtidig som jeg skriver dette.

Det ligger i sakens natur at alle religioner er hellig overbevist om at de selv har både spørsmålet og  svaret på det store spørsmålet om livet, universet og alt. Og at alle andre spørsmål og svar på samme tema som en naturlig følge av første setning i dette avsnittet derfor er feil. (Ihvertfall i monoteistiske religioner.)

Siden jeg selv ikke mer medlem av noe trossamfunn, har jeg ikke noen problemer dersom noen skulle finne på å døpe meg etter min egen død – jeg tror ikke det har noen betydning, men det er jo greit med en halv- (eller hel-)gardering i tilfelle det skulle vise seg at det finnes en gud. Og guden tilfeldigvis er fan av mormonske doktriner.

Julian Assanges siste sprell…

Jeg har skrevet om Julian Assange og Wikileaks noen ganger tidligere. Det er fascinerende å lese om hvordan og hvorfor han jobber og forsvares.

Assange & co ser ut til å være veldig for fri flyt av informasjon, så lenge de får styre hvor informasjonen går, og hvem informasjonen rammer.

The Spectator inneholder mye interessant lesing, for eksempel forteller de oss at Assange ikke hadde problemer med å lekke informasjon som førte til at flere opposisjonelle i Hviterussland ble arrestert og torturert. Grunnen til at dette er ok, er at det førte til at USA ble avslørt som donor av penger til disse demokratiforkjemperne i Europas siste diktatur.

Det rare er at Julian Assange også stiller på scenen som en av vertene når premieren til filmen «Europe’s Last Dictator» holdes i London. Assange har ingen problemer med å hjelpe Alexandr Ljukasjenko. Samtidig som han støtter kampen mot ham.

CIA og amerikansk utenrikspolitikk rammes kanskje av slike avsløringer. Men jeg mener det er helt legitimt av verdens demokratiske stormakt å støtte the good guys verden rundt. Det er ikke første gang USA jobber for demokratier i verden, og jeg satser på at det ikke er den siste. Det finnes nok av land som ikke bryr seg om innbyggerne i verdens land så lenge de opprettholder sine egne interesser. Bare spør innbyggerne i Syria, som lider under av vetoet i FNs sikkerhetsråd fra Kina og Russland.

Verden trenger et sterkt USA som garantist for sannhet, frihet og rettferdighet.