Frihet

Advertisements

Nelson Mandela terrorist og pasifist?

Det er ingen tvil om at verden har mistet en av sine aller største sønner når vi mistet Nelson Mandela. Måten han taklet overgangen fra Apartheid i Sør Afrika er beundringsverdig, og er et eksempel til etterfølgelse. Flere steder i verden skriker etter en person som på samme måte kan takle overgangen fra et styresett til et annet – tenk hvordan oppløsningen av Jugoslavia kunne ha gått med Mandela i førersetet?

De fleste som skriver og snakker om Mandela i disse dager, husker en fredelig gammel bestefar. En mann som så ut som om han alltid smilte og som aldri kunne ha gjort en flue fortred. De fleste som skriver om Mandela i disse dager bryr seg mest om det han gjorde mens han satt i fengsel og etter han slapp ut.

Men historien til Mandela er mer nyansert enn det politisk korrekte Norge vil ha det til.

ANC, Sør Afrikas svar på Arbeiderpartiet, har styrt landet siden Nelson Mandela ble landets første president valgt av hele befolkningen. ANC var en ulovlig organisasjon i mange år. De organiserte motstand mot det hvite mindretallsstyret.

Og de drev med terror. En av grunnleggerne av Umkhonto we Sizwe (på engelsk: Spear of the Nation, forkortet MK) var Nelson Mandela.

Amnesty International har dokumentert at de drev med noe som ligner veldig på konsentrasjonsleire hvor motstandere ble torturert og henrettet. MK drev bombekampanjer og brukte IEDs mot bønder – noe som desverre også rammet svarte arbeidere. Dette er grunnen til at Nelson Mandela faktisk helt frem til 2008 var definert som terrorist i USA.

En annen etablert sannhet om Mandela og ANC er at Margareth Thatcher var en venn av Apartheid styret og en fiende av ANC. Den britiske bloggeren Guy Fawkes fikk mye pepper for å ha publisert dette. Men Guy Fawkes ser ut til å ha god ryggdekning fra Mandela selv:

She is an enemy of apartheid… We have much to thank her for.

Fawkes har også publisert dette brevet som dokumenterer ganske godt holdningen til den britiske regjeringen på 80-tallet.

Men det ser for meg ut som om boikott som virkemiddel egentlig bare «virker» når man er på motsatt side av de som skal boikottes – de fleste på venstresiden synes den amerikanske handelsboikotten av Cuba er hårreisende og nytteløs. Det samme gjelder boikott av Iran. Men de samme folkene har store problemer med å kjøpe appelsiner fra Israel. Og det var totalt uaktuelt å ha dialog med Sør Afrikas Apartheid regime. Kanskje det blir et eget tema en gang på bloggen.

Når det lyner fra skyen

Jeg har vært interessert i datamaskiner og det som følger med siden jeg før jeg fikk en Commodore 64 til jul på 80-tallet. På disse snart 30 årene har jeg sett mange trender komme og gå.

En av de siste er Cloud computing. I stedet for å ha ting – både programmer og data – liggende på pcen din, skal alt være tilgjengelig uansett hvilken dings du sitter med, enten det er en bærbar PC, TVen din, en tablet eller mobilen.

Denne uken slo nyheten ned som et lyn at Google har bestemt seg for å kutte ut Google Reader.

Dersom du ønsker å følge med på nyheter fra flere kilder på en gang, er RSS en genial måte å samle informasjonen. Og den mest geniale måten å lese alt man abonnerer på uavhengig av dings, har vært Google Reader. Mangelen på en offisiell app til Windows Phone, er en av de viktigste grunnene at jeg droppet Nokia og gikk tilbake til en Android telefon.

Men denne uken fikk vi altså en god illustrasjon på ulempene med å lagre all informasjonen du bryr deg om i skyen – når de som har bygd den delen av skyen du bryr deg om bestemmer seg for å kutte ut, så sitter du der.

Skulle Microsoft en dag bestemme seg for å kutte ut Office, så vil du uansett alltid ha den gamle cden med Office 2000 liggende i skuffen. Når Google kutter Readeren sin, så kutter de den.

Det finnes heldigvis flere som er interesserte i å plukke opp de hundretusenvis av brukerne Google dropper.

Jeg har allerede gått over til Feedly, og jeg er stort sett fornøyd.Jeg har installert Feedly på alle dingesene mine, og det er en leser for web. Dersom du har andre løsninger du foretrekker, setter jeg pris på tips!

Beslutningen om å kutte ut Reader har ført til kraftige reaksjoner fra flere, og dersom du er en av den tause majoriteten, kan du for eksempel fortelle Google hva du mener på bloggen deres, eller du kan signere denne oppfordringen på Change.org.

Nye redningshelikoptere

Mitt forrige innlegg handlet om SAS, dette om redningshelikoptre. Jeg tror ikke dette kommer til å bli en ren flyblogg, men det er vel kanskje en trend på gang.

Jeg har ingen illusjoner om at mine lesere inneholder regjeringsmedlemmer, eller stortingsrepresentanter, men jeg har sett på de fire alternativene til nye redningshelikoptre og vil avslutte med min anbefaling, og begrunne denne.

Anbudsfristen går ut 18. desember, så det er på tide å komme med min anbefaling allerede nå. Prosjektet, Norwegian All Weather Search And Rescue Helicopter, NAWSARH holder jo til på min lokale flyplass.

Det er allerede pekt ut fire alternativer: NH90, EC225, S92 og Merlin. Det vil sikkert være enkelte venstrevridde som mener det burde være et alternativ fra Mil eller andre leverandører, men det er urealistisk å tro vi vil kjøpe forsvars materiell utenfor Nato. Jeg tror også at selv Rødt-medlemmer vil si at redningshelikoptre er et fornuftig sted å bruke pengene våre.

Tabellen under henter data fra flere kilder, inkludert FlynyttWikipedia og leverandørene sine sider.

Helikopter NH90 EC225 S92 AW101
Leverandør NHIndustries Eurocopter Sikorsky AugustaWestland
Opprinnelsesland Europa Europa USA Storbritannia/Italia
Rekkevidde (NM) 530 463 539 750
Kapasitet (personer) 20 24 22 38
Kapsitet (kilo) 4200 5729 4990 5200
Marsjfart (knop) 140 141 151 150
Pris (mill kr) 144 110 109 150

Dersom man utelukkende tenker på pris, er det enten EC225 eller S92 som er alternativene. S92 er også det raskeste helikopteret, og fart er viktig når liv står på spill. NH90 er allerede valgt som helikopteret som skal baseres på fregattene våre. Som jeg har skrevet om i innlegget om SAS, er det mange fordeler med å holde seg til en type luftfartøy.

Men så kan man se på rekkevidde og lastekapasitet. Og da er AW101 det klare alternative, selv om det er dyrt. Merlin er også et kjapt helikopter.

S92 og EC225 er, i sivil utgave, de to helikoptrene som flyr arbeiderne på norsk sokkel på jobb daglig. Det betyr at vi har litt erfaring med disse to typene. Eller, det vil si, EC225 Super Puma, står på bakken med tekniske problemer, og har stått der siden oktober. Aftenbladet melder at de tidligst er i luften igjen i februar. Dette er ikke den første gangen denne helikoptertypen har tekniske problemer.

S92 fra Sikorsky blir da et alternativ. Men: S92 bråker. Avinorsjefen klager på bråket, og pilotene blir både syke og døve.

NH90 og AW101 står igjen. Som jeg har skrevet over, er NH90 allerede valgt som helikopter for våre fregatter i Fritjon Nansen klassen. Men NHIndustries har så store problemer med å levere som avtalt at hele bestillingen kan bli kansellert.

Altså blir man nødt til å gå til leverandøren av dagens Sea King helikoptre, AugustaWestland, og be dem levere AW101 helikoptre til luftforsvaret. Det dyreste alternativet, som også ser ut til å være det beste, siden det har størst rekkevidde, størts lastekapasitet og er nest raskest.

SAS: Born to lose

SAS ble i helgen reddet. Igjen.

Jeg tror tiden for et felles skandinavisk flyselskap er over. Det er flere grunner til dette, og jeg går gjennom dem under.

Først av alt, så har SAS, som kjent, høye kostnader, men de klarer ikke å levere et veldig høyklasse produkt. Grunnleggende markedsførings-teori forteller oss at dersom man rangerer selskaper på to akser: kvalitet og pris, så er det de som klarer å selge billig, men med lav kvalitet, eller de som klarer å selge dyrt med høy kvalitet som lykkes. Dersom man har høy kvalitet og lav pris, har man som regel for høye kostnader. Har man høy pris og lav kvalitet velger markedet noe annet.

I klesbransjen så er det merker som H&M og Armani som er suksesshistoriene. Ryan Air er et av mange luftens H&M, mens det er flere arabiske flyselskaper som konkurrerer i den andre enden. Etihad og Emirates er eksempler på selskaper som overgår kvaliteten SAS klarer å levere til sine rike passasjerer med god margin. Disse flyselskapene har i tillegg en fordel i at de er statseide, og eide av stater som ikke bryr seg om hvor mye penger de taper. Luftens Manchester City, Etihad, tjener for eksempel nesten ikke penger, og 2011 var første gang de gikk i pluss.

Skal du fly fra Asia til Europa eller fra Asia til Nord-Amerika, så er SAS et av mange alternativer. Men de er altså et dyrt og dårlig alternativ. Og de flyr deg til relativt usentrale Skandinavia. Når alternativene for et besøk i Europa er Amsterdam, Paris, Frankfurt eller London, så blir selv Kastrup for spesielt interesserte. Og dersom jeg skal fly interkontinentalt fra Stavanger, har jeg valget mellom Gardermoen, som betyr tollklarering der i stedet for Sola, eller en av de andre byene, som gir meg flere valg av destinasjoner og mye mindre stress. Skal du komme deg rundt i Skandinavia, går det direktefly til flere byer i Skandinavia fra London enn fra noen by i Skandinavia. Flytter man tankeeksempelet til en innbygger i Hamburg som vil til Chicago, er også SAS et dårlig alternativ.

For et flyselskap kan antallet forskjellige flytyper man flyr et problem. Det er en grunn til at Widerøe ikke opererer Airbus A380 på ruten mellom Bergen og Sogndal. Det er altså grunner til å ha forskjellige modeller til forskjellige ruter. Men hver flytype betyr ekstra utgifter, i form av sertifisering av mekanikere og flygere, i form av delelager og så videre.

Ryanair flyr et type fly: Boeing 737-800. Ryanair har i følge Wikipedia en flåte på 289 fly av denne typen. Norwegian følger stort sett samme modell: En flytype og valg av ruter som passer til modellen. Norwegian holder på å anskaffe Boeing 787 Dreamliner og de har bestilt både Boeing og Airbus sine neste generasjon fly av 737-størrelse. Dreamlineren dekker et helt annet behov enn flyene de har i dag, og skal jo faktisk operere som et eget selskap. Jeg har også en misstanke om at de har satt seg i køen hos begge fabrikanter, men bare kommer til å ta i mot fly fra en av dem – og da Boeing. Det kan være greit å bruke to leverandører mot hverandre i forhandlinger og bare det å ha reservert plass i køen er verdifullt i seg selv.

SAS har en flåte på 138 fly. av 11 forskjellige modeller. Flere av disse modellene overlapper hverandre, og det hadde vært mye smartere å bytte dem ut så fort som mulig. Men det koster penger. Som SAS som kjent har lite av. Så i stedet er de nødt til å fortsette å bruke fly som koster dem mer i vedlikehold og andre utgifter. Og gamle fly bruker mer drivstoff og krever mer vedlikehold for hver time i luften.

I følge Boeing sin egen prisliste, koster et fly av neste generasjons Boeing 737 rundt $100 millioner. Slik jeg ser SAS sin flåte er det minst 40 fly som bør fases ut og erstattes så fort som mulig. Men vi skattebetalere i Skandinavia har vel ikke utpreget lyst til å bruke flere milliarder dollar på nye fly for et døende selskap?

Det er vondt for vår skandinaviske stolthet, og det vil bety tap av flere tusen arbeidsplasser, spesielt i København, men dagens SAS har ikke livets rett.

Nobel og EU

Veldig mange har sagt veldig mye om tildelingen av Nobels fredspris til EU. Det er ikke den første kontroversielle tildelingen.

Lederen av UKIP, Nigel Farage, mener at det er et bevis på at vi nordmenn virkelig har sans for humor. En historieløs eu motstander på nrk på fredag presterte å si at europa aldri tidligere hadde vært så ustabilt.

Jeg er i utgangspunktet eu agnostiker. EU har noen positive og noen negative sider. Det er for eksempel veldig kjekt å reise gjennom kontinentet uten å vise pass eller veksle penger. Mindre kjekt er det at EU driver og bytter demokratisk valgte statsledere.

Det er et uomtvistelig faktum at det historisk er få perioder på mer enn 70 år der Europas stormakter ikke har kriget med hverandre. I 1929 opplevde verden inngangen til en dyp økonomisk krise. I 1932 ble det avholdt valg i Tyskland, og det største partiet, Det tyske nasjonalsosialistiske partiet, ble ledet av Adolf Hitler. Selv om det finnes ekstreme partier i flere store land i Europa i dag, er det ingen som frykter at 3. verdenskrig skal starte her lengre. Grunnen er EU.

Det er allikevel ikke noen god ide å gi Fredsprisen til en organisasjon som EU, akkurat som det var en dårlig ide å gi den til president Obama, Al Gore og IPCC. Noen ganger gir man prisen til organisasjoner som åpenbart fortjener berømmelse og penger for sitt arbeid – Røde Kors har for eksempel fått prisen to ganger. Enkelte utdelinger har satt søkelyset på personer og organisasjoner som fortjener oppmerksomhet, og som kan bruke internasjonal berømmelse videre i sitt arbeide.

Denne gangen har prisen gått til en organisasjon som ikke trenger mer oppmerksomhet, men som ihvertfall trenger pengene.

Julian Assange, drolt

Julian Assange holdt akkurat en kort «forsvarstale» fra Ecuadors ambassade i London.

Ikke uventet nevte han ikke med et eneste ord grunnen til at han sitter parkert der: Han er under etterforskning for seksualforbrytelser i Sverige. Assange har mange innflytelsesrike venner, og disse ser ut til å være villige til å se gjennom fingrene med dette, så lenge han er en stemme som jobber mot store, slemme USA.

Det er egentlig påfallende hvordan enkelte ser ut til å være villige til å tilgi eller ignorere påståtte seksuelle forbrytelser så lenge forbrytelsen er begått av rett person. Det er enklere å tro på en svensk/amerikansk konspirasjon med engelsk hjelp, enn å la det svenske rettsvesenet få jobbe. Sverige er jo tross alt kjentvfor å være upålitelig, korrupt og kun en robot som gjør det CIA beordrer. Eh, nei, vent…

Det er ganske påfallende å se hvordan venstrelenende ukritisk tror på Assange, på samme måte som Monica Lewinsky ble latterliggjort, og Bill Clinton fikk offerrollen, mens når Clarence Thomas ble godkjent som høyeterettsdommer i USA, trodde alle automatisk på Anita Hill.

Filmregissøren Roman Polanski, som har innrømmet overgret mot en mindreårig jente, og som fremdeles er på flukt fra USA, forsvares og tilgis også enkelt. Selv om han rømte fra rettsaken. Men han er jo kunstner og ser ut til å være hevet over loven. Akkurat som Assange.