The Boat Race som demokratisk problem

I går var det, for 159. gang tid for det årlige kappløpet på Themsen mellom Oxford og Cambridge. Dette er en britisk institusjon på nivå med Holmenkollsøndagen eller 17. mai. Det er ikke uvanlig med et par hundre tusen tilskuere langs elven når løpet pågår. De aller fleste storkoser seg.

Oxbridge, det sammensatte navnet for de to eldste britiske universitetene, har sammen levert stort sett samtlige britiske statsministere. Siden krigen har det kun vært 4 statsministere som ikke har fått sin utdannelse med en av de to (Oxford) – Gordon Brown, John Major, James Callaghan og Winston Churchill er unntakene.

I 2013 utgaven av løpet fikk vi se to båter med 9 personer om bord som alle er, på overflaten, blant de som var heldige når talent ble utdelt. Det var flere deltakere i går som også var med i OL i 2012 i London. Noen av dem kom også hjem med medaljer rundt halsen. Roerne som deltar i løpet er altså ikke bare atleter på høyt nivå, det er også personer med mer hestekrefter mellom ørene enn gjennomsnittet i befolkningen. Det kryr av master- og doktorgradsstudenter i båtene.

Noen av oss mange som ikke kom inn på noen av disse to universitetene er allikevel i stand til å sette pris på tradisjonen og prestasjonene. Så har du folk som Trenton Oldfield, som mener dette er et passende sted å vise sin misnøye med demokratiet. I fjor svømte han ut og ødela løpet. For 250.000 tilskuere og 18 topptrente idrettsutøvere.

I år har han prøvd å forklare hvorfor i The Spectator. Nederst på den siden jeg linket til, blir herr Oldfield stilt til veggen i en debatt der han prøver å forklare bakgrunnen for sine handlinger. Han bruker en ganske vanlig debatt taktikk når man merker man taper, han flytter mål og bruker nye argumenter og forklaringer hver gang han blir argumentert i senk.

Fra mitt ståsted skal jeg prøver å oppsummere hva han prøver å si:

  1. Han er ikke enig i den politikken dagens britiske regjering fører.
  2. Han har problemer med å tro at folk ikke mener det samme som ham selv, så da må alle de som stemte på de to partiene i dagens britiske regjering ha blitt lurt
  3. Siden folket i Storbritannia ble lurt, og demokratiet ikke virker, så må han ta jobben i sine egne hender og bryte lover for å redde samfunnet.
  4. Folk som bor rundt ham i Øst-London er «fattige»

Han er altså så arrogant at han tror han vet bedre enn alle de som ikke er enige med ham. Og hovedproblemet, slik han ser det, er at de som styrer har gått på fine skoler. De er en del av eliten.

En av de fire britiske statsministerne i listen min over, han som ofte blir ranket som den beste, Winston Churchill, sa det slik: Demokratiet er den absolutt verste styreformen. Bortsett fra alle de andre som er prøvd.

Demokratiet er det vi har, og vi har måter å uttrykke oss når vi er missfornøyde med de som styrer – vi har aviser, blogger, twitter – og vi har politiske partier. Vi kan melde oss inn i et av de som finnes, eller vi kan starte nye.

Skal demokratiet fungere er det viktig at vi følger spillereglene, hver gang noen bruker «sivil ulydighet» – det fine navnet på hærverk mot fellesskapet, så fjerner vi en bit av grunnmuren. Når en mann bestemmer seg for å ødelegge dagen for 250018 personer en dag i London, så ødelegger han også litt av det demokratiet han tror han beskytter.

Oh: Og jeg sier «fattige» fordi det å være fattig i den vestlige verden i dag, enten det er Stavanger eller London, som regel betyr at du ikke har råd til den nyeste mobiltelefonen eller bilen, ikke at du lurer på hvor du skal få penger til ditt neste måltid.

Advertisements

Manchester United på børs

I dag blir Manchester United notert på børsen i New York for første gang. Det er jo andre gangen klubben børsnoteres, men denne gangen har de slemme, slemme eierne, Glazer-familien, bestemt seg for å selge ut 10% av klubben.

Både e24.no og Reuters rapporterer at børsnoteringen ser ut til å gå dårligere enn forventet, med en pris på $14, mens det var forventet $16 til $20.

Grunnen til at børsnoteringen går dårligere enn forventet er åpenbare for meg: Glazerne gir fra seg 1% av makten (De beholder 90% av aksjene med 10 stemmer pr aksje, og selger 10% av aksjene med 1 stemme pr aksje). Dessuten skal halvparten av pengene brukes på å betale ned deres egen gjeld, mens klubben bare sitter igjen med den andre halvparten av pengene.

Jeg var, som de fleste andre United fans, veldig lei meg når klubben ble tatt av børs forrige gang, og de nye eierne flyttet gjelden de hadde opparbeidet seg under oppkjøpet over på klubben. Det har de siste årene vært åpenbart at United har hatt mindre penger til overganger enn konkurrentene.

Jeg tror og håper at dagens IPO bare er et første skritt på veien, og at Glazerne etterhvert må selge mer av klubben på børs. Som jeg har skrevet tidligere, en børsnotert klubb med flere eiere blir tvunget til å drive etter sunne økonomiske prinsipper og unngår ustabiliteten en humørsyk eier som kan gå lei fører med seg.

Manchester United er i dag den best drevne fotballklubben i verden, og jeg tror fremtiden kan være lys når dagens eiere er ute, og gjelden nedbetalt.

Manchester United tilbake på børs

Nyhetene vil ha det til at eierne av Manchester United planlegger å ta klubben tilbake på børs. Jeg har ikke klart å finne ut om det er selve fotballklubben, eller eieren  Red Football Joint Venture som skal børsnoteres. Uansett hvilket av disse to som skal børsnoteres så vil resultatet uansett være at Glazer familien sitter igjen med majoriteten av aksjene i klubben. 

Dette er gode nyheter på flere måter:

  1. Pengene skal brukes til å betale ned gjelden i klubben.
  2. Fans får en sjanse til å eie en del av klubben igjen.
  3. Børsnotering tvinger frem en viss nøkternhet i driften
Manchester United har alltid vært den best drevne fotballklubben i verden. Driftsoverskuddene kommer ikke til å bli noe mindre. Ledelsen i klubben kommer til å være de samme.
Jeg tror ikke Manchester United plutselig kommer til å konkurrere med de to store i Spania når det gjelder å handle de aller største stjernene i verden, men klubben kommer nok til å fortsette med den resepten som har gitt suksess de siste 20 årene.
Men det føles litt rart at en klubb fra Manchester i England, med eiere fra Florida i USA, skal på børs i Singapore. Men 190 millioner asiatiske Manchester United fans må vel få en sjanse til å handle aksjer de og.

Manchester United, 2010-2011 sesongen

Flere, kanskje spesielt The Times sin fotballpodcast, The Game, mener at årets Manchester United lag er et av de dårligste lagene Sir Alex Ferguson har trent. De mener det er Sir Alex’ største prestasjon som manager at ligagull nummer 19 ser ut til å hentes hjem til Old Trafford i år.

Men er egentlig laget så dårlig da?

Keeperen, Edwin Van Der Sar, er 40 år gammel. Men han har ikke akkurat spilt dårlig i år. Og det er en bemerkelsesverdig karriere som går mot slutten nå.

Forsvaret består av to av de beste midtstopperne i verden. (Som desverre har en tendens til å bli skadet litt for ofte.) Backet opp av Chris Smalling, som har vist seg som en kommende stjerne, og Johnny Evans, som i år har hatt en liten nedtur, men som også har et stort potensiale. Patrice Evra mener jeg er verdens beste venstreback, og troppen inneholder også et par unge, fremadstormende brasilianske brødre, Fabio og Rafael. De andre reservene i forsvaret, som Wes Brown og John O’Shea er ikke verdensstjerner, men de er i stand til å gjøre en god jobb når de må. Og de har i en årrekke vært medlemmer av stallen. De kjenner systemet, klubben og kulturen.

Midtbanen til Manchester United inneholder også mye kvalitet. Nani og Antonio Valencia er vinger i verdensklasse. Ryan Giggs har ødelagt motstandere i 20 år, Michael Carrick er en av verdens mest undervurderte sentrale midtbanespillere, og Darren Fletcher har spilt seg til en posisjon som en man virkelig kan stole på. Ji Sung Park, med kallenavnet «3-lungs», springer, springer og springer. Selv Anderson klarer å score mål! I Champions League semifinalen!

Helt i front finner vi Dimitar Berbatov, Chicharito og Wayne Rooney. Tre angripere som er helt forskjellige og gir tre forskjellige måter å angripe et lag på. På benken finner vi ofte Michael Owen, som har vært  mye skadet i år, men som har rutine, og scoret et mål mot Manchester City som gjør at han for evig og alltid har høy stjerne på Old Trafford.

Det finnes endel rusk i stallen som åpenbart ikke holder Manchester United kvalitet. Det er også tydelig at prestasjonene i år har variert alt for mye. Bare de siste ukene har vi sett fantastisk spill mot Schalke 04 og Chelski, og utrolig dårlig spill mot Arsenal.

Men laget er langt i fra dårlig! Noe som posisjonen i både Premier- og Champions League vitner om!

We’re champions and we’re in the Champions League final, it’s a rubbish team! (Ryan Giggs)

In defense av Petter Northug

Når du har valgt yrket langrennsutøver, er prioritet 1 alltid, ALLTID, å få svenskene til å se dårligst mulig ut. Den eneste grunnen til å bry seg om vintersport er sjansen til å banke vår tidligere koloniherre. Det betyr at i dag gjorde det norske herrelandslaget på ski generelt og Hr.Northug spesielt fortjener bonus.

Dersom du ønsker å oppleve øyeblikket på nytt, anbefaler jeg VGTV.

Norske helter

Aslak Sira Myhre har bestemt seg for at vi nordmenn oppfører oss som en bestemt idrettsutøver.

Av alle nordmenn med suksess velger selvsagt hr. Sirra-Surre den største bæsjen. Eller han som fremstår som den største i tabloidavisene.

Jeg vil heller påstå vi har mye felles med en annen, suksessrik, norsk idrettsutøver.

En som fortsetter stolte tradisjoner, en som jobber hardt og takler motgang, og reiser seg og kommer enda sterkere tilbake. Han har til og med valgt å dele livet sitt med en dame fra en fremmed kultur.

Vi nordmenn deler mange av de positive egenskapene til Aksel Lund Svindal.

Men jeg liker å fokusere på de positive egenskapene våre. Selv om det sikkert ikke er like sexy for tabloide medier og oppslag.