2011 en valganalyse

Her følger min hastige, korte analyse om hvorfor partiene gjorde det som de gjorde det i valget.

Fra venstre mot høyre:

Rødt: Det finnes en liten, gal, hard kjerne tullinger som ikke føler SV er gale nok, på tross av Hallgeir Langeland.

SV: Det finnes en liten, gal, har kjerne tullinger som stemmer SV uansett. Det har vært en litt større gjeng som har latt seg lure av sjarmen til Kristin Halvorsen. Men 6 år i regjering har vist oss at de ikke har så veldig mye å fare med, egentlig.

Ap: 22. juli 2011. 1 million røde roser.

Sp: Se SV. Bare med litt annet fortegn.

V: Endel nordmenn er glade i miljøet. Og noen er glade i personlig frihet, men synes Frp er tullinger.

KrF: Den harde kjernen av kristne som ikke er så harde i kjernen at de mener at KrF ikke strekker strikken langt nok.

H: Det eneste reelle alternative til Ap. Og Jernia snakker rolig om rolige, fornuftige ting. Og hun har holdt på så lenge at folk tror på henne.

Frp: Carl I tråkker i salaten. Og han har gode kompiser i partiet sitt. Det hjalp helt sikkert ikke at min lokale ordførerkandidat ble tiltalt for alt mulig ekkelt.

Advertisements

SVs miljøhyklere, hykler i vei. #hykleri #SV

Da har miljøsvinet SV busset seg vei til Stavanger. Og SV er sure fordi VG kaller miljøsvinbussen deres en miljøversting.

Bård Vegar Solhjell har jo selvfølgelig den perfekte forklaringen:

Vi ønsket å mobilisere så raskt som mulig på grunn av dårlige målinger. Til det trengte vi en buss med nettilgang, soveplass og møtelokaler. Vi kjører buss mens andre velger helikopter, sier Solhjell til Rogalands Avis.

Så da er det vel legitimt for John Fredriksen å fly bizjet fra et sted til et annet. Han trenger jo også soveplass og møtelokaler. Og det er det ikke plass til hos Norwegian.

SV gjør også den klassiske feilen å skylde på pressen når de selv er tatt for å bæsje på leggen:

Pressen burde bruke mer energi på politikk. Er det greit at Venstres leder flyr rundt i helikopter? Det kan du sitere meg på, sier førstekandidat Marcela Molina på SVs bystyreliste i Stavanger.

Er det greit for meg å ikke kildesortere hjemme da? Konsekvensene av en tom brun søppeldunk hos meg er jo uansett mindre enn Tsjernobyl…

Forusifiseringen av Stavanger

Det virker for meg som om politikerne i Sandnes, Sola og Randaberg har innsett at en storkommune ikke er mulig å stoppe. Siden det vil bety nederlag for lokalpatrioter fra de tre småstedene, har de bestemt seg for å bekjempe Stavanger sammen.

Virkemidlene for å drepe storbyen i regionen, er det jeg vil kalle forusifiseringen. Alle sentrale ting skal flyttes til Forus. På den måten prøver man effektivt å drepe Stavanger sentrum. Dessverre er de aller fleste ledende lokalpolitikerne i byen vår  fra andre steder. Det betyr at de ikke helt forstår lokalpatriotismen i, og historien til, regionen.

Det betyr også at det er greit å bygge store kjøpesentre, med gratisparkering, i grenseområdet mellom Stavanger, Sola og Sandnes. Samtidig gjør man det vanskeligst mulig å drive butikk i Stavanger sentrum. Med nyttige idioter i ledelsen for flertallspartiene i Stavanger, som synes det er helt greit å stenge parkeringsplasser og gater i byen.

Det er allerede mye enklere og behagelig å kunne bevege seg under tak gjennom hele Kvadrat, eller kjøre til Ikea og Toys-r-us, enn det er å gå i de åpne gatene i Stavanger. Det er ikke nødvendig å gjøre det vanskeligere. Noen av oss ønsker faktisk å handle i butikker som ikke er del av europeiske kjeder. Ikke alle vil ha mat fra Coop og klær fra H&M.

Heldigvis ser det ut til at butikkeierne i Stavanger endelig blir hørt litt på.

Jeg vurderer veldig sterkt å kun vurdere hvor 1. kandidaten er vokst opp når jeg skal stemme.

Opposisjon mot posisjon. Også kjent som forklaringen på SVs fall.

Flere medier rapporterer at SV er på god vei mot sperregrensen. TV2.no har høydepunktene. Jeg tror SV akkurat nå opplever flere ting på en gang.

  1. Det er et parti som har bygget seg opp på å fortelle hva alle de andre gjør galt.
  2. Det er et parti som ligger i ytterkanten av norsk politikk, og på ytterkantene er man som regel ikke glade i kompromisser.
  3. En regjering som består av flere partier må kompromisse. En regjering som representerer mindretallet av befolkningen må kompromisse enda mer.
  4. Et parti som har lovet mye, og som kommer i posisjon, bør holde løftene sine. Når eldreomsorgen, helsevesenet generelt, skolene og barnehagene fremdeles ikke har gulvbelegg av gull, så har partiet et forklaringsproblem.
  5. SV sliter med opposisjon fra alle sider. Opposisjonspartiene på Stortinget kan overby regjeringen i alle saker. Det er opposisjonens privilegium. SV mer enn de fleste partiene, som en natur av punkt nummer 2, må leve med at alle i partiet som ikke er enige med regjeringen bruker mye energi, og får mye plass i mediene, til å fortelle alle velgerne hva partiet egentlig mener. I Hollywood er definisjonen på en venn en som stikker kniven i brystet. Det ser ut til at det samme gjelder SV.
Slik det ser ut nå, kommer vi i 2013 til å få en regjering bestående av Høyre og Frp. Jeg tror det er en stor fare for at Frp kommer til å å et lignende problem når de kommer i posisjon. SV som parti har et stort problem med at fordøyelsen er stappet full av kameler. Siv Jensen kommer også til å måtte svelge kameler. Enten fordi de må samarbeide med Høyre alene, eller fordi de kommer til å være avhengige av noen få representanter fra KrF og Venstre i tillegg.

De partiene som tjener på å være i posisjon er de partiene som fremstår som modne, og som klarer å snakke med en mest mulig samlet stemme. Høyre og Arbeiderpartiet er partier som ser ut til å håndtere uenigheter, selv ganske dyptgående uenigheter, bedre enn de andre. Datalagringsdirektivet er en av mange saker som SV ikke hadde klart å håndtere. Den norske deltakelsen i Libya og Afghanistan er to eksempler på at regjeringen og juniorpartneren er uenige. SV er et ytterliggående parti med et dekk fult av løse kanoner. En ting de har felles med partiet på motsatt fløy. Paradoksalt nok tror jeg en regjering med Frp også kan bety en lang periode med et miniparti lengst til høyre på den norske partiskalaen.

Liv Signe Navarsete og Wayne Rooney sitting in a boat…

Både våre politikere og våre fotballspillere blir ofte kritisert for å ha for stor distanse. De er for kalde og følelsesløse, og de går etter pengene.

I det siste har vi sett to tilfeller, der en person av hver rase, har hatt utbrudd som i ettertid har blitt kritisert. Følelsene har tatt overhånd og vi har fått sett litt av det som skjer under huden.

Liv Signe Navarsete har kjempet i oppoverbakke for å beholde en mengde sykehus på små plasser der det knapt bor folk. Og hun har gått på en smell. Med flertallet både i regjeringen og på stortinget mot seg, har hun måttet kompromisse. Valgene hennes har røft sett være å fortsette i regjering der hun har en viss påvirkning eller sitte på utsiden å se inn når andre styrer. Det har nok tatt på, og en av aktivistene, som egentlig er på hennes side, fikk følgende skyllebøtte:

Du vet ikke hva du snakker om. Du vet ikke hva du snakker om. Det er jeg som har sittet og forhandlet. Det er jeg som har sittet og forhandlet i lange dager og lange netter i flere timers telefonkonferanser. Jeg har stått på hver eneste barrikade i denne saken. Jeg aksepterer ikke at du står her og sier at Senterpartiet… Jeg har brukt dager og netter på denne saken her. Og så skal jeg stå her og få kjeft…

Wayne Rooney har gjort seg skyldig i stort sett samme grove, kriminelle handling. Etter å ha scoret hattrick mot Manchester Uniteds gamle verkebyll, West Ham, og kanskje reddet sesongen for United. Etter å ha spilt hele kampen med en strøm av motbydelige uttalelser fra tribunene mot seg. Uttalelser om fritidssyslene, kona og klubben, avgorde han kampen til sitt lags fordel. Og han fikk et kamera stukket opp i ansiktet. Reaksjonen var de famøse ordene: «WHAT? FUCKING WHAT?»

Både politiker og fotballspiller burde helt sikkert ha holdt seg kalde i situasjonene. Men begge to viste et engasjement vi egentlig burde beundre og hylle.

FrP mot verden og de uheldige følgene av rykter

Fremskrittspartiet er i hardt vær igjen. Noe de har vært en gang eller to før. Det er vel ingen partier i Norge som får like mye bank, av motstandere og i media.

Jeg tror dette har ført til en oss mot dem holdning i partiet, noe som fører til at eksterne meldinger kanskje blir tatt mindre alvorlig enn de burde.

Partiet har også vokst fort, og de har hatt sine utrenskninger med ujevne mellomrom. Dette tror jeg har ført til at de har en ganske liten reservebenk. En annen følge av dette kan være at det finnes tillitsvalgte rundt om kring på gressroten som bruker ufine midler for å nå frem – et fenomen vi har sett i andre partier, flere ganger.

Summen av dette, misstenker jeg, er at ledelsen i partiet kanskje hører påstander og rykter ofte, og for å sortere vekk de som mener alvor, må man insistere på å se en politianmeldelse før de reagerer.

Det er tydelig at motstandere i de fleste lag i Norge koser seg nå. De bryr seg mer om de slibrige detaljene i påstandene enn de bryr seg om ofrene, og de bryr seg mer om å rakke ned på ledelsen i sin favorittfiende, som har taklet en vanskelig situasjon på sin måte. Som Siv Jensen selv sier, det er enkelt å kritisere, men ingen andre har vært gjennom denne situasjonen.

Bilder i aviser

Som de fleste vel har fått med seg, er FrPs ordførerkandidat i Stavanger, tiltalt for diverse utuktige handler.

Jeg har ikke tenkt å mene noe om dette, men jeg konstaterer at man er uskyldig til man er dømt, og at det ikke er første gang et sentralt medlem i FrP blir tatt med buksene nede. Pun intended.

Det er mediedekningen jeg har bitt meg merke i. Jeg har fulgt dekningen i fire nettaviser: VG, Dagbladet, Aftenbladet og Rogalands Avis. Alle fire trykker flere forskjellige bilder av den tiltalte. Tre nettmedier velger å trykke bilder av den tiltalte alene. En nettavis, Dagbladet, trykker bilder av Hr. Birkedal enten rett foran en stor FrP logo, eller sammen med de mest kjente medlemmene av partiledelsen. Dersom man skulle være i tvil om hvilket parti tiltalte tilhører, regner jeg med.

Det er nesten som om den ene avisen har en politisk agenda, mens de tre andre kun er interessert i nyhetsformidling.

Klippet fra nettaviser

Nettaviser om Trond Birkedal, fra venstre: Dagbladet, Dagbladet, VG, Rogalands Avis, Stavanger Aftenblad