Terror

Jeg har brukt dagene siden angrepene mot Utøya og Regjerningskvartalet til å prøve å finne noe fornuftig å skrive, og jeg leter vel egentlig fremdeles.

Det første terrorangrepet i Norge kom altså fra en ekte norsk nordmann fra Norge. Det må jeg innrømme var en overraskelse for meg.

Dessverre er prisen vi betaler for å leve i et åpent samfunn at åpenheten kan utnyttes mot oss, og atter en gang fikk vi dessverre bevist at dersom en person virkelig vil ramme oss, så er denne personen tilnærmet umulig å stoppe.

Noen ord som går igjen i omtalen om Anders Behring Breivik: Konservativ. Høyreekstrem.

Når jeg hører ordet konservativ, så tenker jeg på Kåre Willoch, og jeg kan vanskelig tenke meg noen som står lengre fra ABB og hans ideer.

Det er flere ganger tidligere blitt påpekt at normalt så har man på en høyre-venstre akse et samfunn med lite statlig kontroll til høyre, og mye statlig kontroll til venstre. Det er tydelig at ABB ikke ønsker et åpent, fritt og liberalt samfunn. Han ønsker et strengt kontrollert et.

ABB er tidligere medlem av FrP, og flere kommentatorer har sagt at det ikke er tilfeldig at det var her han fant seg mest hjemme. Men jeg synes det er viktig å si at FrP aldri har stått for udemokratiske verdier. De er for en strengere innvandringspolitikk enn de andre partiene på Stortinget, men det betyr ikke at de oppfordrer til vold. Det finnes andre, og mer politisk korrekte partier, som har mer voldelige virkemidler i sin historie.

Handlingene til politi og andre redningstjenester stort sett kun fått ros i denne krisen, og det er velfortjent. Det har de siste årene vært naturlig å forvente at et terrorangrep mot Norge ikke skulle komme fra denne kanten. Det betyr heller ikke at det neste gang kan være andre personer med andre motiver som begår eller forsøker å begå terror. PST må ikke i etterpåklokskapens lys nå kun konsentrere seg om høyreekstreme miljøer. Trusselen fra islamister finnes enda.

Normalt er jeg ikke noen stor fan av Jens Stoltenberg, men det han har gjort og sagt de siste dagene har virkelig imponert meg. Mer demokrati og mer åpenhet ER svarene på slike handlinger. Jeg er litt skuffet over at våre politikere har bestemt seg for å forkorte valgkampen, og å avlyse skoledebattene, selv om jeg også forstå grunnen.

Reaksjonen til det norske folket på denne handlingen gjør meg virkelig stolt over landet vårt. Vi ser ut til å bli mer politisk aktive (ihvertfall melder vi oss inn i politiske partier av alle farger), og vi viser at vi bryr oss om hverandre. Tusener på tusener har gått i tog og lagt ned blomster. Vi ser ut til å ha snudd det som kunne ha blitt et nytt 9. april 1940, til i stedet å bli en reprise av maidagene 1945.